Når årsaken ligger i åresvis med tørke som ødelegger
beiteland og avlinger, står vi helt hjelpeløse. Det er ikke mulig
å forhandle med eller krige mot naturen. Den har sine egne
innebygde naturlover som vi er underlagt, enten vi vil eller ikke,
forstår eller ikke.
Hva gjør menneskene da? Jo, de begynner å vandre for
å finne nye områder.
Slik oppstår det gnisninger og konflikter. Det er
duket for radikalisering og opprør, gjerne med religiøs
fundamentalisme som bensin på bålet.
Nigeria og Syria er bare to av mange slike eksempler.
Mange år med tørke tvang millioner av mennesker til å bli
flyktninger i eget land. Det resulterte i borgerkrig, en krig som
fødte terrororganisasjoner som Boko Haram og IS.
Jovisst har en lunefull natur hatt ansvaret for uår før
i tiden også, uten at vi kunne skylde på årsak i menneskelig
aktivitet.
Her til lands på 1800 tallet gikk det en folkevandring
fra landsbygda inn til de store kystbyene. Det var fattige mennesker
som rømte fra uår og et karrig jordbruk.
Skutene lå klare for å
frakte over 800.000 nordmenn til Nord-Amerika.
Og de som ikke måtte bøte med livet allerede under
overfarten ble sluset gjennom mottaksapparatet på Ellis Island og
inn til Manhatten og Brooklyn. Der ble mange nordmenn sittende fast
uten jobb og bolig. Gatene var fulle av tiggere og uteliggere.
Yngre menn vervet seg til hæren som utkjempet kriger
med de innfødte, indianerne.
De norske innvandrerne som okkuperte Minnesota og nord-
og sør Dakota massakrerte indianere med en råskap som fikk
president Lincoln til å beklage at indianerne ble erstattet av
hvite, kriminelle barbarer...
I vår tid fører klimaendringene til en mer brutal
natur. Vi får sterkere vinder, mer flom, mer tørke, flere ekstreme
værsituasjoner og et stigende havnivå. Og vi får det over hele
planeten. Det tvinger millioner av mennesker til å forlate sine
bosteder.
FN anslår at antallet klimaflyktninger vil øke fra
rundt 20 millioner i år til 200 millioner i løpet av kommende år.
Det er med andre ord duket for konflikter og kriger mellom
regioner og mellom land i de ulike verdensdeler.
Det synes som om verdens regjeringer og verdens ledende
politikere har forstått alvoret i situasjonen (kanskje med unntak av
vår egen regjering). Klimatoppmøtet i Paris i desember vil bli et
skjebnetungt møte. Makter ikke verdens land å senke utslippene av
klimagasser så er løpet kjørt.
I Paris skal også verdens to største klimaverstinger
møtes med dystre erfaringer fra sine egne land. USA med ekstremvær
og en katastrofal tørke i California og Kina som mister 5 millioner
hektar med avlinger i den sentrale Henan provinsen av samme årsak.
President Barack Obama og president Xi Jinping har
annonsert at de vil samarbeide om en «felles visjon» for en
klimaavtale.
Hva denne visjonen innebærer får vi forhåpentligvis
avslørt under toppmøtet i Paris. Så følg med og se hva som
skjer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar