Kjells HVAMENERUA?: Når klimaflyktning blir krigsflyktning.

fredag 20. november 2015

Når klimaflyktning blir krigsflyktning.

Når årsaken ligger i åresvis med tørke som ødelegger beiteland og avlinger, står vi helt hjelpeløse. Det er ikke mulig å forhandle med eller krige mot naturen. Den har sine egne innebygde naturlover som vi er underlagt, enten vi vil eller ikke, forstår eller ikke.

Hva gjør menneskene da? Jo, de begynner å vandre for å finne nye områder.

Slik oppstår det gnisninger og konflikter. Det er duket for radikalisering og opprør, gjerne med religiøs fundamentalisme som bensin på bålet.

Nigeria og Syria er bare to av mange slike eksempler. Mange år med tørke tvang millioner av mennesker til å bli flyktninger i eget land. Det resulterte i borgerkrig, en krig som fødte terrororganisasjoner som Boko Haram og IS.

Jovisst har en lunefull natur hatt ansvaret for uår før i tiden også, uten at vi kunne skylde på årsak i menneskelig aktivitet.

Her til lands på 1800 tallet gikk det en folkevandring fra landsbygda inn til de store kystbyene. Det var fattige mennesker som rømte fra uår og et karrig jordbruk.

Skutene lå klare for å frakte over 800.000 nordmenn til Nord-Amerika.

Og de som ikke måtte bøte med livet allerede under overfarten ble sluset gjennom mottaksapparatet på Ellis Island og inn til Manhatten og Brooklyn. Der ble mange nordmenn sittende fast uten jobb og bolig. Gatene var fulle av tiggere og uteliggere.

Yngre menn vervet seg til hæren som utkjempet kriger med de innfødte, indianerne.

De norske innvandrerne som okkuperte Minnesota og nord- og sør Dakota massakrerte indianere med en råskap som fikk president Lincoln til å beklage at indianerne ble erstattet av hvite, kriminelle barbarer...

I vår tid fører klimaendringene til en mer brutal natur. Vi får sterkere vinder, mer flom, mer tørke, flere ekstreme værsituasjoner og et stigende havnivå. Og vi får det over hele planeten. Det tvinger millioner av mennesker til å forlate sine bosteder.

FN anslår at antallet klimaflyktninger vil øke fra rundt 20 millioner i år til 200 millioner i løpet av kommende år.

Det er med andre ord duket for konflikter og kriger mellom regioner og mellom land i de ulike verdensdeler.

Det synes som om verdens regjeringer og verdens ledende politikere har forstått alvoret i situasjonen (kanskje med unntak av vår egen regjering). Klimatoppmøtet i Paris i desember vil bli et skjebnetungt møte. Makter ikke verdens land å senke utslippene av klimagasser så er løpet kjørt.

I Paris skal også verdens to største klimaverstinger møtes med dystre erfaringer fra sine egne land. USA med ekstremvær og en katastrofal tørke i California og Kina som mister 5 millioner hektar med avlinger i den sentrale Henan provinsen av samme årsak.