Ikke helt det samme som hjemme...

Det er to haner som bor på hver sin side av denne lille landsbyen. Den nærmest meg er noe slitsom i blant. Og det skyldes løftebrudd.  

Det står nemlig i turistbrosjyren at i det eksotiske Thailand vekker hanen deg klokka seks på morgenen. 

Det stemmer ikke. Den hanen her forstår ikke klokka og galer både natt og dag. Den andre hanen svarer som et fjernt ekko. Sånn holder de det gående. 

Årsaken er sannsynligvis at vi her har å gjøre med to homser som lengter til hverandre. Takket være buddhismen som tillater alle former for samliv, skal jeg gjøre et framstøt for å få flyttet den nærmeste hanen over på den andre siden. 

Det blir en vinn- vinn situasjon, slik jeg ser det...

Mopeden er en viktig del av thaienes livsstil med et imponerende bruksområde. Ja, det er et artisteri som meget godt kunne blitt en vellykket sirkusforestilling.

Mamma og pappa skal for eksempel en tur til byen med sine tre unger - på mopeden. 

Det går fint dersom den minste plasseres stående helt foran som en støtfanger. Eller mamma kommer alene med to unger bak, babyen på fanget og hvalpen i kurven foran.

Og kona er god å ha når man skal hjem med den tohjuls dragkjerra full av grønnsaker.

Da må ho sitte bak på mopeden som et krokfeste med et godt grep rundt draget. Det går helt fint så lenge de holder seg på flat mark. 

Hjelm er forbudt, da kan man dø av heteslag...

Gjeteren bruker også mopeden sin som et moderne hjelpemiddel.

I stedet for «kyrra, kyrra» bruker han hornet eller ruser motoren for å tvinge flokken dit han ønsker.

Han har forresten gitt meg en god ide. 

Dersom vi spleiser på mopeder til de norske sauebøndene, ville de da lettere komme seg ut i marka og gjete sauene sine så ikke ulven kommer og tar dem?

I et kristent land som Norge burde bøndene følge Bibelens formaning: «Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede» (Esaias 40:11).

Sauer og gjetere hører sammen, bare så det er sagt...

Fuglekvitteret stilner samtidig med solnedgangen. I stedet våkner andre til liv. 

Sirissene er først ute. Når de har nådd et visst lydnivå kommer froskene inn for fullt med sine barytoner. Aftenens serenade går da for full musikk, ispedd noen bjeff, kakling, hanegal og et raut i blant.

Når kvelden pakker mørket rundt oss, og Karlsvogna henger der oppe, opp-ned, da er det tid for det sosiale. 

Noen samles hos naboen som har TV for å følge med på en spennende såpeopera. 

Andre foretrekker et lite party med snadder som grilla froskelår, snegler, sommerfuglpupper og store gresshopper. 

Får noen lyst på en øl eller en dram ut på kvelden er det bare å stikke opp til den lille butikken og kjøpe seg ei Singha eller ei flaske Lau-kao.

Det er landsbyens eneste butikk, men til gjengjeld er den åpen hele døgnet.

Ho Li-Lai åpner alltid med et smil, uansett når. Så det...