Trenger vi fugler, egentlig?

Den Internasjonale Rødlista fra IUCN omfatter nå så mange utrydningstruede arter at det er bedre å spørre hvilke arter som ennå ikke står oppført der. Årsakene er mange som stadig innsnevring av leveområde på grunn av avskoging til fordel for nye bosettinger med jordbruk, plantasjer og veier. Habitater forringes gjennom forurensing, forsøpling, jakt og overfiske, klimaendringer etc. Finner vi profitable naturressurser må naturen vike for gruvedrift og oljeboring. «Sånn er det bare». En enkelt art kan virke beskjeden og uinteressant, men i naturen fungerer hver art som tannhjul i et stort maskineri. Et maskineri som vi kaller økosystem, eller rett og slett NATUR.

Og vi mennesker krever jo stadig mere plass siden vi i følge prognosene skal øke fra dagens 7,3 milliarder til 10 milliarder innen 2050, og det i motsetning til øvrige pattedyr som stadig blir færre. Sjimpansen for eksempel har også en prognose som sier at innen et par tiår er vår nærmeste slektning utryddet. Skjønt den vil nok være i live enda noen år sammen med alle de andre «utdødde» dyrene som vi kan studere i de mange dyreparker. Deres engang naturlige levevis kan jo vises på store videoskjermer. Nå er det smart å investere i dyreparker som garantert vil bli en lukrativ forretning med årene for oss nysgjerrige mennesker...

Hvert land har sin egen Rødliste, på Norges liste er det oppført 3886 arter hvorav 84 er registrert som utdødd. De øvrige er klassifisert etter hvor de befinner seg i køen for utryddelse. Av de 2355 truede arter er 1235 sårbare, 879 er sterkt truet og 241 er kritisk truet - og på tur ut av evolusjonen. I tillegg har 139 arter som i 2010 ble klassifisert som livskraftig nå også havnet på Rødlista.

I boka «The Silent Spring» som kom ut i 1962 viste biologen Rachel Carson sammenhengen mellom plantevernmidler, insektdød, fugledød, og med det ingen fuglesang om våren. «Den tause våren» står på lista over verdens viktigste faglitterære bøker og ga støtet til de første miljøbevegelser, hvilket resulterte i forbud mot den verste giften, DDT.

Men i løpet av følgende år har det kommet en ny snikende fiende for både insekter og fugler, nemlig klimaendringer. Forurensing, forsøpling, reduserte våtmarksområder, mindre mat i havet er også faktorer som gjør det vanskelig å være fugl. Nå er fugledøden så omfattende over hele jorda at det er realistisk å spørre, trenger vi egentlig fugler?

20.000 forskere fra hele verden står bak den ferske rapporten fra Det Internasjonale Naturpanelet (FNs Naturpanel) som igjen slår alarm; Vi ødelegger økosystemer, vi utrydder arter, mennesket har satt evolusjonen i revers.

Regjeringas miljø- og klimaminister ble bedt om å kommentere rapporten, og han svarte slik: Det er grunn til bekymring. Da vet vi at Norges regjering bekymrer seg over «den tause våren», og de framtidsutsikter som forskerne dokumenterer med tilhørende prognoser. 

Men ei regjering som er bekymret, men samtidig hjelpeløs handlingslammet i forhold til bekymringens årsak, det er svært bekymringsfullt.