Oljefondet vårt, kan det smuldre opp?

Det norske oljefondet har passert 1000 milliarder dollar, som i norske kroner tilsvarer hvor meget? 

Ja, riktig, da må vi finne valutakursen fra dollar til kroner. Og når vi gjør det legger vi som oftest til at det gjelder dagens kurs. Og kursen bestemmes av den såkalte petrodollar som svinger i takt med kjøp og salg av olje og gass på verdensmarkedet. Tenk som et skrekkens scenario at dollarens verdi blir halvert, ja da blir det norske oljefondet også halvert fra åtte til fire tusen milliarder kroner. Kan det skje?

Vi vet at dollaren svekkes når den gradvis får konkurranse som internasjonal handelsvaluta, noe som i første omgang skyldes Kina og Russland. Disse to har lenge utført bilateral handel med sine nasjonale valutaer, rubler og yuan.

Og Kina som er verdens største importør av olje og gass betaler med yuan både til Russland og Iran. Dersom det vil lønne seg for Saudi-Arabia å selge olja i «petroyuan» i stedet for petrodollar, vil nok kjærlighetsforholdet mellom S-A og USA kjølne betraktelig.

En svekket dollar vil også redusere skadeomfanget av de økonomiske sanksjoner som USA påfører andre land som Iran, Venezuela, Russland, Nord-Korea mfl.

Russland og Kina har lagt seg opp enorme mengder gull som tilsvarer landets valutabeholdning, slik det var for alle land før dollaren overtok. Norges «rikdom» for eksempel lå som skinnende gullbarrer i Norges Bank.

Men på syttitallet bestemte IMF og USA at gullstandarden skulle erstattes med amerikanske dollar som verdens konvertible valuta forankret til USAs reelle produksjonsverdi, GNP. USA kunne nå la seddelpressa gå varm og finansiere sine militære operasjoner, blant annet angrepene på Irak og Afghanistan.

Men ettersom USA mistet markedsandeler, blant annet til Kina, måtte supermakta kjøpe mer enn de solgte og handelsunderskuddet til utlandet ble en realitet som bare vokste. Nå har USAs statsgjeld passert 20 billioner dollar!

I dag er dollarens verdi redusert proporsjonalt med nedgangen i USAs GNP for i stedet å bli bundet opp mot en oppblåst finanskapital sammen med en statsgjeld som truer med å slå landet konkurs. Dollarens framtid er dyster og peker mot en verdi som ikke engang tilsvarer papiret den er trykket på. At dollaren mister tillit og verdi i verdenshandelen forklarer den panikkartede politikken som USA nå fører, blant annet handelskrig med Kina.

I stedet jobbes det for fullt med alternativer i regi av Kina og Russland. Det inngås stadig flere handelsavtaler mellom landa innen BRICS og SCO med farvel til dollaren som overordnet mål. Og hvordan forholder USA seg til en slik truende utvikling? 

Vi har flere eksempler, men kanskje det groveste ble utført mot Libya. 

Da Libyas leder, Muammar Gaddafi, bestemte seg for å selge oljen i landets egen valuta, uavhengig av dollar, smalt det. Afrikas mest velfungerende land ble terrorbombet av USA og NATO, der natolandet Norge var flinkest med sine 600 bombeslipp og sørget for at Gaddafi tok med seg sine valutaplaner i grava. 

Et skjebnefellesskap med en desperat supermakt på leirføtter som slåss for å beholde sitt verdenshegemoni med våpen i hånd, kan utmerket resultere i at oljefondet vårt forsvinner som dugg for sola.