Fortell oss hva det koster - i kroner, miljø og klima!

Barnearbeidere i Kongos gruver utvinner edle metaller
for produksjon av våre elbilbatterier og vindturbiner.

Politikere, miljøvernere m.fl. reklamerer for elbiler og vindkraft som om alt daler ferdig produsert ned fra himmelen. Men i virkeligheten krever begge en omfattende produksjonskjede fra gruvedrift via transport og foredling til produksjon. 

Både vindturbiner og elbilbatterier er bygd opp av sjeldne mineraler som blant annet EU definerer som en kritisk knapphetsressurs. Totalt avgir produksjonskjeden store mengder klimagasser, gasser som nettopp fornybar energi er ment å redusere. 

I følge forskning.no avgir et stk. elbilbatteri mellom 15 og 20 TONN karbondioksid under hele produksjonsforløpet! Hvor store utslipp av klimagasser avgir produksjonen av en vindturbin?

Vi vet at staten subsidierer alle vindkraftparker siden investeringskostnadene i form av turbiner, fundamenter og anleggsveier er skyhøye i forhold til hva som er rimelig å belaste strømabonnentene. Men hvor store er subsidiene?

I 2018 ble det satt ny rekord med produsert vindkraft på 3,9 TWh (1 TWh = 1 milliard kilowattimer) som utgjorde 2,6 prosent av landets kraftproduksjon. Samme året eksporterte Norge netto 15 TWh til kontinentet. Regjeringa legger opp til en eksport på rundt 50 TWh når sjøkablene til Tyskland og Storbritannia kan tas i fullt bruk. En gigantisk utbygging av vindparker skal sørge for eksporten av strøm sammen med overskuddet fra våre vannkraftverk. For det er faktisk slik at landets 1069 vannkraftverk produserer mer elektrisk energi enn hva vi forbruker.

Siden vannkraftverkene er regulerbare i forhold til behov med en virkningsgrad på 95 prosent kan vindkraftverkene til sammenligning defineres som steinalderteknologi! Hvordan da?

Av mangel på vind er turbinen bare i drift 30 prosent av dens levetid. Brukstiden på 30 prosent sammen med en virkningsgrad på maks 40 prosent er en svært elendig metode for produksjon av strøm. I tillegg beslaglegger vindparkene store arealer med urørt natur. 

Ta Fosen halvøya som eksempel. 

Der blir 277 vindturbiner plassert i terrenget, hver turbin med en høyde på 87 meter og et «vingespenn» på 136 meter (en fotballbane er 75m x 110m). 

I tillegg bygges det 241 kilometer anleggsveier med en bredde på 10 meter! Hvor mange mil med kabler for tilknytning til nettet er ukjent.

Strømforbruket her til lands øker for hvert år. I følge prognosene skal forbruket øke med 14 prosent fram mot 2025. Da må det være lov å spørre hvorfor det?

Og svaret er like enkelt som det er deprimerende. Svaret er at samfunnet vårt er sjukt, kall det gjerne «elefantsyke». 

Med kapitalismen som økonomisk motor er vi dømt til kontinuerlig vekst, inkludert vekst i forbruk av strøm. Vi mangler derfor en politikk for måtehold. Vi mangler en ydmyk, økologisk forvaltning av natur og ressurser, det som vi låner av kommende generasjoner. Tvertimot blir sløsingen stimulert og omsatt til profitt og aksjeutbytte. 

Når myndighetene tillater hyttepalasser på fjellet med varmekabler i oppkjørselen og oppvarmet garasje, kan det stå som et imperativ på en total bevisstløshet i forhold til natur og energiressurser. 

Så får vi vanlig dødelige bidra med energisparing så godt vi kan, vi trenger jo ikke la varmtvannet renne hele tiden mens vi pusser tenna våre, for eksempel... :)