fredag 8. mars 2019

HVA skal vi forsvare oss mot, egentlig?


Du ligger vel ikke våken om natta i angst for at landet ditt skal bli angrepet?

Nei, for du er trygg på at vi har et forsvar som skal hindre nettopp det, vi er jo et NATO-land. Og alle 29 natoland har USA som sin lagfører, krigsmaskinen som innehar rekorden i militær opprustning, nå 36 prosent av verdens militære budsjetter.

Og så må det øves, hele tiden med små og store øvelser i hvordan vi skal forsvare oss.
Tanks skyter mot tanks, kampfly skyter mot hverandre og mot mål på bakken, fregattene (vi har bare tre nå etter at KNM «Helge Ingstad» kolliderte med en oljetanker under siste storøvelse) skyter på bøyer til havs, og ubåtene leter etter mål på overflaten som de skal skyte på. Soldatene maler ansiktet svart og ikler seg kamuflasjeklær for å gjemme seg i skogen. Kort sagt, her skal det kriges på samme måte som under andre verdenskrig, for snart åtti år siden. Men hvor realistisk er det?

For det har jo skjedd en del i mellomtiden, droner for eksempel. Det var president Barack Obama som syntes det var et smart våpen siden det ikke utgjør noen trussel mot egne soldater. Derfor ble et arsenal av droner tatt i bruk under USAs kriger i Midt-Østen, dog med en viss svakhet. 

Dronenes videoer ble nemlig overført til storskjerm i Pentagon med redusert kvalitet. Der satt generalene og skulle tolke hva de så, var det en ansamling av fiendens soldater, eller var det bare et begravelsesfølge eller kanskje et bryllup?, var det et ammunisjonslager eller et sykehus? Er man i tvil skal som kjent «tvilen komme tiltalte til gode», derfor ble også gravfølger, bryllup, sykehus og skoler bombet med US droner. 
Dronekrigeren himself, han som ble tildelt Nobels fredspris, beklaget ved et par anledninger og sa at han var oppriktig lei seg for feilbombingen. Oppriktig lei seg er nok også de titusenvis som mistet sine nære og kjære, sine unger og sin familie.

Dronene har heldigvis blitt mer skarpøyde med tiden, og vil i dag sikkert kunne se forskjell på soldater i kamuflasjeuniform og en flokk reinsdyr for eksempel...
Men den enorme forskjellen mellom en moderne storkrig og en konvensjonell krig ligger i vårt digitale samfunn. Et samfunn som er bygd på en enkelt, spesiell naturkraft, en stråling som kalles elektromagnetisk.

Den elektromagnetiske strålingen «driver» all vår mobiltelefoni, alle former for posisjonsangivelser (GPS), de fleste måleinstrumenter, alle TV- og radiosignaler sammen med all trafikk til lands, til havs og til luft. Kort sagt hele samfunnet avhenger av en intakt og uforstyrret elektromagnetisme. 
Et angrep på Norge trenger ikke å ødelegge hver enkelt installasjon, det blir for tungvint og tar for lang tid. I følge de som har greie på det er det tilstrekkelig med ei megatonn atombombe strategisk plassert ei mil over Norges geografiske midtpunkt, nord i Trøndelag. I løpet av brøkdelen av et sekund vil hele det digitale Norge settes ut av funksjon, noe som det er umulig å øve på. 
Så da får vi bare fortsette å trene konvensjonell krig med stadig større militære budsjetter for innkjøp av krigsmateriell til vårt lands «forsvar», sikkert til glede for våpenindustrien både her hjemme, og «over there» selvsagt. 
Unnskyld, men jeg glemte å spørre HVEM vi skal forsvare oss mot. Vet du det?

Ingen kommentarer: