Du ligger vel ikke våken
om natta i angst for at landet ditt skal bli angrepet?
Nei, for du er trygg på
at vi har et forsvar som skal hindre nettopp det, vi er jo et
NATO-land. Og alle 29 natoland har USA som sin lagfører,
krigsmaskinen som innehar rekorden i militær opprustning, nå 36
prosent av verdens militære budsjetter.
Og så må det øves, hele
tiden med små og store øvelser i hvordan vi skal forsvare oss.
Tanks skyter mot tanks,
kampfly skyter mot hverandre og mot mål på bakken, fregattene (vi
har bare tre nå etter at KNM «Helge Ingstad» kolliderte med en
oljetanker under siste storøvelse) skyter på bøyer til havs, og
ubåtene leter etter mål på overflaten som de skal skyte på.
Soldatene maler ansiktet svart og ikler seg kamuflasjeklær for å gjemme seg i skogen. Kort sagt, her skal det
kriges på samme måte som under andre verdenskrig, for snart åtti
år siden. Men hvor realistisk er det?
For det har jo skjedd en
del i mellomtiden, droner for eksempel. Det var president Barack
Obama som syntes det var et smart våpen siden det ikke utgjør noen
trussel mot egne soldater. Derfor ble et arsenal av droner tatt i
bruk under USAs kriger i Midt-Østen, dog med en viss svakhet.
Dronenes videoer ble nemlig overført til storskjerm i Pentagon med
redusert kvalitet. Der satt generalene og skulle tolke hva de så,
var det en ansamling av fiendens soldater, eller var det bare et
begravelsesfølge eller kanskje et bryllup?, var det et
ammunisjonslager eller et sykehus? Er man i tvil skal som kjent
«tvilen komme tiltalte til gode», derfor ble også gravfølger,
bryllup, sykehus og skoler bombet med US droner.
Dronekrigeren
himself, han som ble tildelt Nobels fredspris, beklaget ved et par
anledninger og sa at han var oppriktig lei seg for feilbombingen.
Oppriktig lei seg er nok også de titusenvis som mistet sine nære og
kjære, sine unger og sin familie.
Dronene har heldigvis
blitt mer skarpøyde med tiden, og vil i dag sikkert kunne se
forskjell på soldater i kamuflasjeuniform og en flokk reinsdyr for
eksempel...
Men den enorme forskjellen
mellom en moderne storkrig og en konvensjonell krig ligger i vårt
digitale samfunn. Et samfunn som er bygd på en enkelt, spesiell
naturkraft, en stråling som kalles elektromagnetisk.
Den elektromagnetiske
strålingen «driver» all vår mobiltelefoni, alle former for
posisjonsangivelser (GPS), de fleste måleinstrumenter, alle TV- og
radiosignaler sammen med all trafikk til lands, til havs og til luft.
Kort sagt hele samfunnet avhenger av en intakt og uforstyrret
elektromagnetisme.
Et angrep på Norge trenger ikke å ødelegge
hver enkelt installasjon, det blir for tungvint og tar for lang tid.
I følge de som har greie på det er det tilstrekkelig med ei
megatonn atombombe strategisk plassert ei mil over Norges geografiske
midtpunkt, nord i Trøndelag. I løpet av brøkdelen av et sekund
vil hele det digitale Norge settes ut av funksjon, noe som det er
umulig å øve på.
Så da får vi bare fortsette å trene
konvensjonell krig med stadig større militære budsjetter for
innkjøp av krigsmateriell til vårt lands «forsvar», sikkert til
glede for våpenindustrien både her hjemme, og «over there»
selvsagt.
Unnskyld, men jeg glemte å spørre HVEM vi skal
forsvare oss mot. Vet du det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar