Hvorfor velger vi demokrati fremfor diktatur?
Svaret ligger i vår evolusjon og er nedlagt i våre
gener som et flokkdyr med krav til å påvirke egen livssituasjon,
med rett til å ha et ord med i laget. Ble flokken for stor,
antropologene antar maks 200 medlemmer, så mistet det enkelte medlem
oversikten over flokkens tilstand, dets gjøren og laden. Da oppsto
faren for å ta feil avgjørelser og beslutninger, en avskalling ble
nødvendig som igjen la grunnlaget for et nytt flokksamfunn.
Selvsagt ble det daglig diskutert og tatt beslutninger i
forhold til flokkens behov for mat, jakt og beskyttelse mot rovdyr,
vær og vind. Eventuelle uoverensstemmelser mellom flokkens
medlemmer skulle også løses, og det på fredelig vis. Flokken
hadde ingen å miste, alle tilgjengelige evner, talenter og ressurser
var nødvendige i kampen for tilværelsen, inkludert de egenskaper
som var kjønnsrelaterte med respekt og hengivenhet for hverandre.
Garantert!
Det er bare religiøse kjønnsfascister som påstår at
det ene kjønnet skal undertrykke det andre!
Mest sannsynlig valgte flokkens medlemmer et råd som
tok beslutninger på vegne av hele flokken, flokkdyret er med andre
ord et demokratisk dyr. Sosialantropologene har et eget navn på den
samfunnsformen som vi mennesker har levd under gjennom millioner av
år, nemlig Urkommunismen.
I vår tid har flokken vokst til flere tusen medlemmer,
kalt kommuner. Kommuner slutter seg sammen til fylker og fylkene
utgjør samlet til det vi kaller et land, en stat.
Når
flokken har blitt så stor trenger vi en egen profesjon som skal
holde medlemmene orientert om flokkens tilstand, også kalt den
fjerde statsmakt. Derfor
er det så viktig med en kritisk,
objektiv, fri og uavhengig presse (...men
det har vi ikke!).
Regjeringas kommunereform begrunnes økonomisk, jo
større jo rikere. Men når den samme regjeringa påstår at store
kommuner styrker nærdemokratiet, da er grensa nådd for hva vi skal
godta av politisk løgn og svada. Faktum er at jo større kommuner,
jo mindre oversikt og færre som deltar i politisk virksomhet.
I
1994 stemte det norske folk nei til medlemskap i EU. EØS (det
Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde) ble reforhandlet av
daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (AP). Siden da har
Norge vært tilsluttet EUs markedsliberalistiske system med sine fire
friheter, fri flyt av
varer, tjenester, personer og kapital.
Fra 2013 da statsminister Erna Solberg med sin mørkeblå regjering
overtok ledelsen av landet vårt, har Norge konsekvent godtatt
samtlige påbud og direktiver fra EU. Det siste er
Meldingsdirektivet
som pålegger kommuner og Storting om å melde politiske forslag til
EU senest tre måneder før saksbehandling, slik at EU kommisjonen
kan forkaste eller godta forslagene før de blir realitetsbehandlet.
I et regjeringsnotat datert 15. februar 2019 heter det:
Solberg-regjeringen
og dens kolleger i de to andre landene oppfordrer EU til å gjøre
det de kan for å innføre en slik meldeplikt.
Dersom
et demokrati betyr at landets befolkning velger sitt politiske
lederskap med et bundet mandat definert av velgerne sjøl, ja så er
det slutt på det.
Demokratiet
vårt er smuldret opp og erstattet med kapitalens diktatur der
diktatene utgår fra EU-kommisjonen i Brüssel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar