HVEM EIER JORDA?

Er det de 2000 rikeste som eier mer enn 50 prosent av all verdens formuer? Eller kanskje de 500 rikeste av de rike som i løpet av fjoråret økte sine inntekter med 31 prosent opp til et nytt nivå på 7.600 milliarder dollar? 

De som alle får god plass i et Airbus passasjerfly?

Ja, rikdommen hoper seg opp stadig mer, men på stadig færre hender. 

Kapitalistene er jo kjent for å ete hverandre, det som kalles konkurransen om markedsandeler med profitt som drivkraft. 

Men i den andre enden av skalaen øker antall mennesker, skjønt der lever de på sultegrensa.

Man trenger ikke være superintelligent for å fatte at dersom rikdommen skal vokse må omsetningen øke, som igjen krever økt forbruk, som igjen krever mer energi, flere naturressurser og større arealer.

Og dersom man tenker enda litt til, så kanskje en kommer på at vi bor på en planet lik et romskip i verdensrommet med begrensede ressurser?

Eller for å si det med den siste rapporten til FNs naturpanel:

«Konklusjonen i gjennomgangen av naturmangfoldet – den grundigste noensinne – er dyster: Jordens økosystemer er i ferd med å endres, raskt, radikalt og som resultat av menneskelig aktivitet. Disse endringene kan ha dramatiske konsekvenser ikke bare for mennesker, men for alt liv på planeten: Over en million arter står i fare for utryddelse i løpet av noen tiår».

https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

Javel, og hva gjør vi med det? Svaret er enkelt, men brutalt: Ingenting!

Tvertimot så fortsetter vi som før som om vi ingenting vet. Akkurat det bør være en sak for filosofiske betraktninger.

For hvordan er det mulig på den ene siden å være i stand til å forske seg fram til kunnskap og innsikt, og på den andre siden handle stikk motsatt i forhold til hva man får vite?

Professor i filosofi, Arne Næss, har nok grublet på det siden han kom fram til den moderne filosofiske retningen kjent som Dypøkologi.

Den forkaster det moderne Vestens tradisjonelle tenkning om at mennesket står i sentrum og at alt annet er til for oss. Tvertimot, sier Næss, alt liv har en verdi i seg sjøl og ikke bare som objekter for menneskeheten. 

Menneskets fremste oppgave er derfor å hegne om alt liv på denne planeten ved å forvalte den med klokskap og innsikt.

Kanskje læren om dypøkologi burde bli skolepensum? 

For vi kan jo ikke fortsette å tilintetgjøre livet på planeten vår i et omfang som historia vil døpe «Den første store menneskeskapte masseutryddelsen».

Det som også kalles «Å sage over den greina vi sitter på»!

Konklusjon:

Vi mennesker eier ikke denne planeten uansett hvor rike vi blir!