..et sted for frie ytringer, meninger og diskusjon, eller bare rett og slett for å fortelle noe til noen...
torsdag 25. desember 2008
Penger dreper
Penger dreper
Eller rettere sagt, mangel på penger dreper. Det var visst det som hendte med nesten naboen min lenger nede i gata. Finanskrisa slo ut psyken hans, han tapte for mange penger over for kort tid. Slikt blir man deppa av. Det skjønner jo alle og enhver, alle som har tapt et veddemål, eller noen runder med poker, vet hvordan det føles.
Men å ta livet av seg er jo allikevel temmelig drøyt da, eller.....?
Han var jo ikke mer enn midt i trettiåra og etterlot seg mor, far, søsken, kone og to døtre.
Hjerterått, spør du meg, medmindre han ikke var hatet og foraktet av sine nærmeste.
Men det var han ikke, tvertimot han var en arbeidsom og omgjengelig fyr.
Jeg smiler litt ved tanken på bruk av ordet «arbeidsom» i forhold til å sitte og flytte penger rundt omkring, siden jeg husker far min, rørlegger'n, så på kontorfolka med forakt når de sa de skulle på arbeid. Arbé var noe du gjorde med kroppen, og bare det!
Vel, men nesten naboen min valgte altså å forlate alt, gjeld, hus, bil, familie, alt for å så å gå hjem til Jesus hvilket han forhåpentligvis trodde på. Eller spiller det ingen rolle om man tror på noe etter døden eller ei?
Man vil bare dø, vekk, vekk, vekk...
Jeg vet ikke, jeg har ikke prøvd. Men det må da være noen grusomme minutter den tiden det tar før du slukner for godt, dersom man ikke har et ørlite håp om noe bedre på den andre siden.
Han satte seg altså i bilen inne i garasjen og brukte den klassiske og populære metoden som ble mulig etter at forbrenningsmotoren ble tatt i bruk; en slange fra eksosrøret inn til kupeèn, så er det bare å vri om tenningsnøkkelen og vente.
Det som er noe vanskelig, ja nærmest ufattelig, det er at de samme typene, spekulantene og finansfyrstene, de forguder kapitalismens markedslover. I alle fall så lenge pengene renner inn, men det er verre når lovene forårsaker at pengene renner ut og vekk, for godt, hvilket igjen rammer millioner av andre mennesker som får sin livskvalitet redusert, være seg gjennom oppsigelser, permisjoner, redusert kjøpekraft etc. At noen få finansfyrster får skalte og valte med andre menneskers liv på denne måten, det er selve tragedien. Ikke at en finansfyrste sluttet å arbé.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar