Jeg overtok drosja ganske tidlig på morgenen 1. mai. Mens jeg ventet på tur lyttet jeg til et interessant radioprogram på NRK som handlet nettopp om 1. mai. I programmet ble det foretatt en spørreundersøkelse om hva første mai dreide seg om. Spørsmålet ble stilt til elever i ungdomsskolen og på videregående;
- hva forbinder du med første mai?
Resultatet ble, for å si det mildt, nedslående. Ingen, ikke en eneste av de unge presumptivt vordende samfunnsbevisste borgere kunne svare korrekt på spørsmålet!
På turen pratet vi litt om russefeiring, skole og eksamen. Men med radioprogrammet i bakhodet dristet jeg meg til å spørre; hva forbinder dere med 1. mai?
Den ene russejenta trodde dagen skulle markere at sommeren sto for døra. Den andre mente at det hadde noe med Jesus å gjøre, men husket ikke helt hva det dreide seg om.
Begge jentene hadde tretten års skolegang bak seg...
Om det er noe å bry seg om? Trenger man å vite hva 1. mai dagen skal markere og minne oss på?
Ja, det er helt fundamentalt viktig å vite! Den som ikke forstår hvordan vårt samfunn har blitt til, og hvordan det fungerer, blir et forvirret apolitisk samfunnsindivid som snur kappa etter den politiske vinden som appellerer mest til egoisme og grådighet. Uten historisk kunnskap og innsikt i sitt eget samfunn mister individet muligheten til å forstå og å velge, og utgjør derved en trussel mot demokratiet.
Ja, det er helt fundamentalt viktig å vite! Den som ikke forstår hvordan vårt samfunn har blitt til, og hvordan det fungerer, blir et forvirret apolitisk samfunnsindivid som snur kappa etter den politiske vinden som appellerer mest til egoisme og grådighet. Uten historisk kunnskap og innsikt i sitt eget samfunn mister individet muligheten til å forstå og å velge, og utgjør derved en trussel mot demokratiet.
En skole som ikke orienterer sine elever om fagforeninger, klassekamp og ulike politiske retninger, bør kriminaliseres. Vår ungdom har krav på å vite at vårt samfunn, vårt velferdssamfunn, er blitt kjempet fram. Det hviler ikke på noen naturlover!
Det har vært, og er fortsatt, en kamp mellom samfunnsklasser. Mellom de som selger sin arbeidskraft, og de som lever av den merverdien som den samme arbeidskrafta skaper, hovedsakelig mellom venstre- og høyresiden i det politiske landskap.
Det er venstresiden, med fagforeninger, Arbeiderpartiet og Venstre, som har æren av at vi i dag bor i «Verdens beste land å bo i» i følge FN.
Høyresiden har konsekvent, med unntak av kontantstøtten, motarbeidet alle sosiale reformer. Høyre stemte mot allmenn stemmerett for menn og kjempet mot stemmerett for kvinner, de motsatte seg 8-timers dagen, mot skattefinansiert alderstrygd, mot arbeidsledighetstrygd, mot uføretrygd, mot selvbestemt abort, mot Husbanken og Statens Lånekasse, mot barneombud og lovfestet rett til videregående utdanning, mot, mot og mot.
Det er venstresiden, med fagforeninger, Arbeiderpartiet og Venstre, som har æren av at vi i dag bor i «Verdens beste land å bo i» i følge FN.
Høyresiden har konsekvent, med unntak av kontantstøtten, motarbeidet alle sosiale reformer. Høyre stemte mot allmenn stemmerett for menn og kjempet mot stemmerett for kvinner, de motsatte seg 8-timers dagen, mot skattefinansiert alderstrygd, mot arbeidsledighetstrygd, mot uføretrygd, mot selvbestemt abort, mot Husbanken og Statens Lånekasse, mot barneombud og lovfestet rett til videregående utdanning, mot, mot og mot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar