Lokalavisa har intervjuet vårens konfirmanter med spørsmålet; hvorfor konfirmerer du deg? Svaret er som forventet, klart og entydig, på grunn av gaver og penger. Enten man konfirmerer seg i kirken, for egentlig å bekrefte sin kristne tro, eller velger borgerlig konfirmasjon, så er målet helt klart, penger og gaver. Og det er vel greit? Overgangen fra barn til voksen krever jo sitt, som for eksempel ny moped, nytt sportsutstyr, flere merkeklær, sparing til sertifikat etc. Midler til livsopphold trenger jo ikke tenåringene i dag siden de bor hjemme med gratis kost og losji til langt opp i tjueåra, lommepenger får de også på toppen av det hele.
Dagens konfirmanter starter sitt «voksenliv» uten å merke noen særlig forskjell. De fortsetter å nyte uten å yte med samme selvfølgelighet som før festen. Et fenomen som tilhører vår tid. For man trenger ikke å gå langt tilbake i historia da konfirmasjonen markerte reelt overgangen fra barn til voksen. Jentene fikk mer ansvar for mindre søsken og pleie av de gamle, mer husarbeid og eventuelt gårdsarbeid, eller de solgte seg som hushjelp til overklassen, til de kondisjonerte. Tilsvarende for gutta. Fjortenåringen var klar for å dra på fiske som skårunge, jobbe som gårdsgutt eller dra på tømmerhogst. Heldigst var kanskje de som fikk være med sin far på bygg og anlegg. Felles for dem begge, både gutter og jenter, var at de allerede som fjorten, femten åringer hadde ansvaret for mange ulike oppgaver i samfunnet.Det vanlige for dagens konfirmanter er å telle opp mellom førti og sytti tusen kroner etter konfirmasjonsfesten, som i seg selv har kostet flesk for sine foreldre.
Men hvem får førti tusen og hvem får sytti, eller hvem får mer og hvem får nesten ingenting? Det sier seg sjøl at i et klassesamfunn vil tilgangen på penger variere sterkt, i tillegg vil selvsagt familiens størrelse spille inn, jo flere gjester jo flere penger...De unge starter med andre ord sitt «voksenliv» med et økonomisk utgangspunkt som gjenspeiler vårt klassesamfunn med de urettferdige forhold som nødvendigvis hører til.
Staten avhjelper heldigvis de alvorligste utslag av økonomiske forskjeller gjennom ulike former for trygd og støtteordninger.
Så hvorfor ikke konfirmasjonspenger? La oss si et beløp på tretti tusen kroner? Det er tross alt småpenger i forhold til fødselspenger på 36.000, foreldrepenger opp mot 14.000 kroner i uka, barnetrygd pr. barn opp til 18 år på 970 kroner i måneden, kontantstøtte på 3303 kroner pr. barn pr. måned, etc. Det er nesten så man får lyst til å sette flere unger til verden, og det til tross for at overbefolkning er et alvorlig problem allerede. Kristelig Folkeparti, som er opptatt av sosial rettferdighet, burde jo forlengst ha foreslått statlige konfirmasjonspenger, på betingelse av at konfirmasjonen foregår i statskirken, selvsagt...
Fremskrittets parti, med Siv Jensen i spissen, kan av forståelige årsaker ikke støtte et forslag om å innføre konfirmasjonspenger, med begrunnelse i at muslimske innvandrerfamilier kommer til å stikke sugerøret enda dypere ned i statskassa. De trenger jo ikke engang å konvertere til kristendom. Det er tilstrekkelig å velge borgerlig konfirmasjon, under forutsetning av at ordningen blir innført av de politiske partier som ikke setter betingelser for religiøs tilhørighet...
