- Penger er en teit ting som har altfor mye makt i verden. Jeg ser på det som veldig uviktig, med mindre det blir brukt til noe bra, sier femtenårige Nadia fra Porsgrunn, konfirmanten som ga bort alle pengene hun fikk til konfirmasjon. Hun ga bort nitten tusen kroner til Leger uten grenser! Jeg har alt jeg trenger, sier Nadia, jeg har mat og vann, jeg har hus, skole, omsorg og kjærlighet. Nadia er en av de få som strekker seg opp over seg sjøl og sin egen tilværelse for å ta en titt på verden. Hun ser at de mange mangler nesten alt, og de få har så alt for mye. Ikke nok med det, men hun har gjort det som vi andre bare knapt tenker på, hun har realisert sin forståelse. Hun donerte alle sine pengegaver til Leger uten grenser og ble derved førstesideoppslag i nyhetsbildet. Selvsagt, det er jo en sensasjon! Ei jente på femten år setter foten ned, og viser vei!
Viser vei? Skal vi begynne å gi bort nesten alt vi har? Nei, vi skal vel ikke det, men det vi skal og må, det er å bli edru! Ja, for vi må være bra rusa som kan fortsette festen på denne måten, med et kjøp og kast tempo som historia aldri har sett maken til, et forbruks- og etegilde som senere generasjoner vil karakterisere som den rene konsumfascismen! Særlig hvis vi blir dømt ut fra hva vi kaster:
Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, melder at vi her på berget, knappe fem millioner mennesker, kaster nå 330.000 tonn spiselig mat fra norske husholdninger hvert år. I tillegg kommer de tonn av brukbar mat som matvarekjedene kaster, anslått til 50.000 tonn i året. I følge Statistisk Sentralbyrå, SSB, kaster vi omlag en fjerdedel av den maten som blir produsert og omsatt i Norge i løpet av et år! Hvor mye er det egentlig?La oss gjøre et tankeeksperiment: Vi tømmer all den maten vi kaster ut på en standard fotballbane, det vil si 380.000 tonn med en anslått tetthet lik vann. En kubikkmeter veier da ett tonn, og vi har 380.000 slike kubikkmetere.
En standard fotballbane har et areal på 7000 kvadratmeter. For å få plass til all maten må vi sette opp et gjerde rundt banen. Hvor høyt må gjerdet være? Ja, da er det bare å dele volum på areal, og høyden blir 380.000/7000 = 54,3. En fotballbane med et femtifire meter høyt gjerde er fylt opp med spiselig mat! Et matberg som kan mette tusenvis av mennesker!
I følge SSB øker avfallet fra husholdninger for hvert år. I 1992 kastet vi 237 kg pr. innbygger pr. år, mens nå er vi opp i over det dobbelte. Særlig stor er økningen som skyldes emballasje, papir, papp, kartong, plast, metall og glass.
Det er denne vanvittige galskap, dette perverse sløseriet, som Nadia har sett og tatt stilling til. Hun tok ikke en impulsiv beslutning på sin konfirmasjonsdag om å gi alle sine pengegaver til Leger uten grenser. Selvsagt ikke.
Hun har i lang tid gradvis blitt seg bevisst den urett som finnes i verden, og som dikteren Øverland omtalte slik: Du må ikke så inderlig vel, tåle den urett som ikke rammer deg selv.
Nadia satte et støkk i oss, i alle oss som slumrer trygt i «Den Hellige Alminnelige Likegyldighet». Jeg bøyer meg i støvet for den kloke og modige unge dame!
