Har vi avslørt «Guds finger»?

For noen dager siden gikk nyheten verden rundt; vi har kanskje funnet Higgs bosonet, partikkelen som populært kalles «Guds finger». Og det med rette. Denne hypotetiske partikkelen ble forutsagt av den britiske forsker i teoretisk fysikk, Peter Higgs, og anses som «den mest etterspurte partikkel i moderne fysikk». Higgs boson er i følge den grunnleggende teorien som kalles Standardmodellen en forutsetning for den materielle verdens eksistens, skaperen av vårt synlige univers.

Det er altså «Guds finger» som gjør det mulig å omdanne energi til masse, det som utgjør 4-5 prosent av hele verdensrommet. Takket være «Guds finger» oppsto det galakser og galaksehoper ei stund etter «the Big Bang» for 13,7 milliarder år siden.

Det ble dannet milliarder av soler, mange av disse kjempene eksploderte og dannet de naturlige grunnstoffene, de samme grunnstoffene som du og jeg består av. Vi er med andre ord bygd opp av stjernestøv.

Det var CERN - Den Europeiske Organisasjon for kjernefysisk forskning - i Sveits som kunne melde at partikkelen sannsynligvis var oppdaget. I så tilfelle har jakten vært lang, helt siden 1964 og kostet både slit og penger. Den gigantiske akseleratoren i CERN, «Large Hadron Collider», har kostet 50 milliarder kroner. Men så er den da også i stand til å akselerere protoner i en 27 km lang tunnel 100 meter under bakken.

Når protonene presses opp mot lysets hastighet, kolliderer de og gjenskaper forholdene like etter «the Big Bang». Slik kan forskerne studere de minste fundamentale partiklene og avdekke hvordan såvel atomet som universet – og ikke minst oss sjøl - er skrudd sammen.

Det er resultatene fra CERN som nå granskes under den pågående konferansen, ICHEP, i Melbourne. I løpet av International Conference on High Energy Physics vil det forhåpentligvis bli dokumentert at «Guds finger» er avslørt og eksisterer. Dersom det skjer har menneskeheten nådd enda en historisk milepæl innen forskning og vitenskap.

Norge er medlem av CERN og har cirka 15 personer fast ansatt der. Medlemskontingenten er hundre millioner i året.

Det er alltids interessant å sammenligne for da kan vi lettere se hvordan vi prioriterer:

Rundt 500 forskere er engasjert i våpenutvikling i FFI (Forsvarets forskningsinstitutt). Sammen med Kongsberg gruppen har de forsket seg fram til raketten «Joint Strike Missile» (JSM), som skal leveres sammen med de nye jagerflyene fra USA. Prislappen på de 56 nye F-35 Lightning II er ikke helt fastsatt, men estimert til 60-70 milliarder kroner.

Forsvarsminister Espen Barth Eide kan imidlertid berolige oss med at amerikanerne vil betale 25 milliarder kroner for våre raketter.

Således går vi, land og folk, ei trygg framtid i møte, trøster han.
Så takk for det...