Nestekjærlighet med forbehold?

Omverdenen ser med undring på oss. En blanding av forundring og beundring.

Her kommer massemorderen i dress og slips, ikke som forventet i fotlenker og stripete fangedrakt. Juristene håndhilser, og de sørgende sitter noen meter fra han som tok livet av deres barn. De sitter helt stille. Ikke som forventet en rasende folkemengde i lynsjestemning.

Tvertimot så samles titusenvis av mennesker rundt de som er hardest rammet. De omfavner, de trøster, de stiller seg solidarisk med smerten og sorgen. De viser sin kjærlighet til sin neste.

Du skal elske din neste som deg selv!

"Nestekjærlighetsbudet" ble gitt av Jesus Kristus og er en av bærebjelkene i den kristne etikk. Vi finner tilsvarende påbud i andre religioner og filosofier som ofte blir kalt «Den gyldne regel» eller «Gjensidighetsprinsippet». I humanismens livssyn heter det Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg! 

Men hvem er din neste og hvem er de andre? Det er ikke vanskelig å velge når din neste trenger trøst og omsorg. Betingelsen er at din neste er noenlunde likesinnet og med samme kulturelle bakgrunn. 22. juli massakren skulle imidlertid vise at det også her finnes unntak. Innvandrere fra alle land og kulturer stilte seg solidarisk med det norske folk og uttrykte medfølelse. I den situasjonen ble til og med muslimene fredet.

Jeg tør ikke tenke på hva som ville ha skjedd dersom massemorderen het Mohammad fra Pakistan. Da ville det vel heller ha blitt noe problematisk å godta en muslim som sin neste. Eller?

Muslimene har forøvrig hatt en velfortjent pause fra å være den største stigmatiserte folkegruppa her i landet. Og det takket være Romanifolket sin plass i mediebildet. Tre av fire i befolkningen vil nå forby tigging. Det er en antatt sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet, tyveri. Det er imidlertid ikke dokumentert og bevist noen organisert sammenheng mellom disse to «yrkesgrupper».

Til tross for det anbefaler Politidirektoratet å kriminalisere tigging. Således slår vi to fluer i en smekk. For det første får vi fjernet det irriterende synet av en som tigger etter pengene våre. Vi blir jo tvunget til å ta et standpunkt som berører vår samvittighet. Skal vi hjelpe, eller skal vi ikke? Er vedkommende vår neste eller ikke?

For det andre får politiet den nødvendige paragrafen som gjør det mulig å arrestere og deportere tiggerne fra verdens beste land å bo i, og tilbake til den fattigdommen de flyktet fra.

Men dersom "Nestekjærlighetsbudet" og "Den gyldne regel" skulle styre våre handlinger, ville parolen lyde slik:

Gi til tiggerne, og gi det dobbelte, så de slipper å stjele!