Siv Jensen har løsningen!

Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, har løsningen på Romfolkets situasjon. Det er mennesker som ikke kan forsørge seg selv, som begår mye kriminelle handlinger, sier hun. Nok er nok, sett opp busser, send dem ut, sier Jensen. Deportasjon?, spør journalisten. Ja, svarer hun.


Deportasjon betyr å fjerne mennesker med tvang. Noe som sender vonde signaler til hukommelsen! I 1942 bestemte nazi regjeringa i Norge, med statsminister Vidkun Quisling, å deportere nesten tusen jøder til avliving i tyske konsentrasjonsleirer. Hitler Tyskland deporterte millioner av jøder, sigøynere, funksjonshemmede o.l. til gasskamrene. På nittitallet ble tusenvis av muslimer i Serbia deportert til steder hvor henrettelsene fant sted.

Når Siv Jensen bruker begrepet deportasjon blottstiller hun seg selv og sitt partis tankegods. Vi får vite hvordan hun forholder seg til mennesker i nød.

I stedet for å rekke ut ei hjelpende hånd løser hun "problemet" med å fjerne det.  Språkbruken hennes tilhører en ideologi der begrepet «Deportasjon» opptrer ofte sammen med begreper som «Etnisk rensing», «Massakre» og «Endliche Lösung».

Er deportasjon det som Siv Jensen og Fremskrittspartiet kaller Fremskritt?

Hadde hun uttalt seg kun som en enkeltstående privatperson kunne vi bare ha smilt av ei reaksjonær skrulle. Men det skremmende er jo at hun er leder for et politisk parti med rundt 20 prosent oppslutning.  Store deler av hennes partifeller befinner seg riktignok utenfor Norges grenser, i norske ghettoer rundt om i verden. En av de største befinner seg i Spania med rundt seksti tusen fastboende nordmenn.  De norske klimaflyktningene har sine egne kirker, skoler, barer og restauranter.  Siv er visstnok ofte der og holder flammende appeller mot innvandring til Norge...

Siv Jensen får bare håpe at spanske myndigheter ikke bestemmer seg for å deportere alle nordmenn tilbake til hjemlandet.

De cirka to tusen av Romanifolket i hovedstaden har lovlig oppholdstillatelse i Norge (EØS). De flykter fra fattigdom og nød. De flykter til verdens rikeste land i håp om å skape seg et bedre liv og ei tryggere framtid.

Ærlig talt har vi ikke omsorg – og ressurser - til å gi våre medmennesker et verdig liv? Kan vi ikke tilby familiene noe bedre enn å bo i telt i et nedlagt steinbrudd? Under store sportsarrangementer er det da ingen mangel hverken på boligbrakker eller sanitæranlegg.

Etter OL i -94 konkluderte vår daværende statsminister, Gro Harlem Brundtland; det er typisk norsk å være god. Men det er visst ikke lange spranget derfra til; det er typisk norsk å være sjølgod!