
En
mann, altså Adam, ble født med en atskillig tykkere hjernebark hvilket førte
til en religiøs legning med moral og samvittighet, samt en sjel som
gjorde det mulig å kjenne sin Gud. At Gud skapte ei manninne av
Adams ribbein er ikke lenger noe man snakker høyt om, selv ikke i
kristne miljøer. Likestillingen har kneblet den historien...

Men det er vel bred enighet om at selve universet ble dannet
for nesten fjorten milliarder år siden, ved det såkalte Big Bang.

Men slik er det ikke. Tvertimot. Forskerne blir ofte
så forbløffet over hvor riktig alle de små delene er satt sammen,
og det til riktig tid, at det kan synes som det står en skapende
intelligens bak. Sjansen for at vårt univers skulle oppstå var
nemlig helt mikroskopisk!
En naturlov sier at like ladninger frastøter hverandre.
Det har vel alle erfart som har prøvd å sette inntil hverandre to
like magnetpoler. Men atomkjernen rommer jo mange like positive
ladninger, nemlig protoner. Det skulle egentlig være helt umulig å
danne atomer med flere protoner tett sammenpakket i kjernen. Men det
lar seg gjøre takket være en annen kraft som overvinner protonenes
frastøtende krefter. «Den sterke kjernekraften» er milliarder
ganger sterkere enn tyngdekraften. Uten den intet atom. Snakk om
griseflaks. Eller?

Men hva med de andre kvarkene og partiklene, hva skaper
de mon tro?
Så det er vel ikke så rart at forskere også lurer på
om en allmektig skaper står bak det hele, eller om den allmektige
også ble skapt som et resultat av det Store Smellet. Ja, hva kom
først, høna eller egget?
For derom strides fortsatt de lærde...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar