Om klima og bilisme.

Været er et emne som ofte åpner for samtaler mellom mennesker. Og alle er enige i at været nå for tiden er noe uvanlig i forhold til «gamle dager». Det er varmere og kaldere, eller omvendt, stort sett er det mere vær, og værmeldingene spriker i alle retninger. Flertallet tror nok at klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet. Vi tukler med planeten, Moder Jord er irritert og svett i panna for å si det sånn. Men samtalen ebber sakte ut når tiltak skal drøftes, hva som må gjøres for å redusere utslippene av klimagasser. Det er jo en oppgave for våre folkevalgte politikere, ikke sant? Og jeg har inntrykk av at «folk flest», for å låne et yndet uttrykk fra Fremskrittspartiet, venter på et reelt initiativ fra politisk hold. Regjeringa derimot trenger en atskillig større opposisjon i ryggen før de våger å ta de nødvendige politiske beslutninger som kreves. Slik fungerer demokratiet, hvilket igjen fører til den politiske handlingslammelsen vi opplever i dag.

Veitrafikken er ansvarlig for en femtedel av norske klimagass utslipp, og øker for hvert år. Disse kan reduseres til nesten null i de største byene, og det med positive konsekvenser for den enkelte og for kollektivet. Myndighetene kan rett og slett forby bilkjøring til og fra jobb, og til andre ærender som shopping, møter, etc. 

Ja, rett og slett tvinge folk, fattig som rik, inn på kollektive transportmidler. Selvsagt må avviklinga av privatbilismen erstattes av en gigantisk utbygging av det offentlige, kollektive, buss, trikk, tog, taxi. Og stoppestedene skal være estetisk utformet med sittebenker og tak over hodet!

Ganske sikkert vil en slik avgjørelse påkalle et ramaskrik, i første omgang. Men dersom den diktatoriske politikken selges pedagogisk med positive argumenter, vil sannsynligvis folk flest støtte en slik framtidsrettet og nødvendig klimapolitikk:

 

# «Ubehaget» ved å gå noen minutter fra og til stoppestedet oppveies av litt ekstra, gratis mosjon. Bedre form og godt for helsa!

# Å reise kollektivt gir en langt større sosial kontaktflate enn det matpakka på passasjersetet kan gi.

# Det er jo en vanvittig bortkastet tid av livet sitt ved å sitte i bilkø, gjerne to timer hver arbeidsdag. I løpet av 10 år har du tilbragt 200 døgn bak rattet i en bil med sneglefart...

# Flere kvadratkilometer med asfaltdekke kan erstattes av parker og «grønne lunger». Slike byer vil framstå som oaser med frisk luft, lite støy og en ulykkesrisiko nærmest null.

# Samfunnet vil spare milliarder på antallet reduserte ulykker og en generell bedre folkehelse.

 

Og hvorfor ikke følge opp med litt ekstra nasjonal entusiasme, tilsvarende den som fotballen gir, som en anerkjennelse til de kollektivt reisende, de som viser både vett og forstand?

Som for eksempel å utsmykke kollektive transportmidler med transparenter der foreldre og barn er avbildet, med underteksten:

Nå kan du se ditt barn i øynene!

ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.