Ut med klimakrise – inn med...?

Jeg tror det er lurt å fase ut begrepet klimakrise, det er for nøytralt og uforpliktende. Krise betyr plutselig forandring eller ekstrem forstyrrelse. Klimakrise peker altså på en ekstrem forandring av planetens klima, nå til det varmere. Planeten har vært utsatt for store klimaendringer i løpet av sitt lange liv på 4,5 milliarder år. Det har for eksempel vært perioder da hele planeten var islagt med tilsvarende få livsformer. I andre perioder har regnskogen med sitt rike artsmangfold dekket planetens polare områder. Nå utvinnes dette som kull på Svalbard eller pumpes opp som olje og gass i Barentshavet. Klimaet har altså variert mellom kalde og varme perioder som kunne vare i tusener eller millioner av år. Mange livsformer dukket under, mens nye oppsto. Evolusjonen går sin gang!

Hvite isbreer og snødekte områder reflekterer sollyset svært godt. Når disse forsvinner vil den mørke marka absorbere mer solenergi enn den reflekterer, hvilket bidrar til en akselererende temperaturøkning med ekstremvær, flom og tørke.

Men Moder Jord har ganske sikkert et avslappet forhold til dette, ho vet nemlig at takket være karbonets lange syklus vil klimaet stabilisere seg på nytt til glede for evolusjonens nyskaping av dyr og planter. Hvor lang tid det vil ta er usikkert, noen tusen år kanskje, eller millioner?

Og da er vi framme ved sakens kjerne, klimaendringene skjer nå så alt for raskt. Vi er i ferd med å overskride smertegrensen på to grader. Det vil få drastiske konsekvenser, eksempelvis for våre fiskestammer. Loddas gytetemperatur må ligge mellom 2 og 4 grader, torsken krever mellom 4 og 6 og silda mellom 5 og 7 grader. Kriseforståelsen omfatter ikke bare tusenvis av arter i planetens flora og fauna, men angår også oss sjøl, arten Homo Sapiens.

Vi må spørre oss sjøl hvilke tilstander går vi i møte, enn våre barn og barnebarn? Samt hva kan vi gjøre for å unngå en desimering av planetens biologiske mangfold? De vitenskapelige framtidsprognoser varierer noe, men middelet for å unngå en økologisk kollaps er krystallklar;

stopp utslipp av klimagasser til atmosfæren, nå!

 

Det er med andre ord våre samfunnsmodeller som er problemet med særlig vekt på bruk av fossil energi, hvordan vi bruker den og i hvilke mengder. Siden våre samfunn ikke fungerer i harmoni med planetens økosystemer og naturlover, er det menneskesamfunnet som er i krise. Vi står med andre ord midt oppe i ei Samfunnskrise!

Og det er ei krise som appellerer direkte til deg og meg, til vår fantasi, kunnskap og evne til omstilling. Menneskeheten har ofte blitt tvunget til omstilling på grunn av endrede livsbetingelser. Så det kan vi, det kan historia fortelle oss.

 

Til forskjell fra et diktatur med en nærmest apatisk underkuet befolkning, krever demokratiet en oppegående politisk opposisjon. En politisk kraft som er villig til å endre både verdier, adferd og samfunnsmodeller på vei mot en bærekraftig tilstand.

For å si det med Aristoteles; mennesket er et tenkende, politisk dyr, et Zoon politikon. Så det er bare å sette i gang! Med å bygge framtida, mener jeg...
 

ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.