Tåkefyrstenes klimaprat.

Det er mange, etter hva jeg erfarer, som har problemer med politikernes begreper som klimakvoter, klimagasser, klimakrise og fossil energi.

Det kan være lurt å friske opp gammel skolelærdom og starte med fossil energi. Energien er altså knyttet til noe som er fossilt, det vil si veldig gammelt. Gjennom tusen millioner år har døde planter og dyr blitt utsatt for høye trykk og temperaturer, hvilket har omformet det organiske materiale til det vi forstår med fossil energi i form av kull, olje og gass. Det er den kjemiske reaksjonen i klorofyllet til de grønne plantene som binder energien. Plantene tar opp vann, H₂O, fra jorda og karbondioksid, CO₂, fra lufta. Med sola som energikilde skjer det en kjemisk reaksjon og energien blir bundet som glukose, C₆H₁₂O₆. Reaksjonen avgir gassen oksygen, O₂, som et avfallsprodukt til atmosfæren. Denne kjemiske reaksjonen har fått navnet fotosyntese.

 

Maten vi spiser brytes ned til glukose og forbrennes i cellene våre. Forbrenningen krever oksygen fra lufta og foregår hos oss ved en temperatur på 37 grader Celsius.

Sånn får vi energi til å leve. Avfallsproduktet karbondioksid puster vi ut. Denne kjemiske reaksjonen kalles ånding eller forbrenning.

Tilsvarende skjer når vi brenner fossil energi, for eksempel i bilmotoren. Når de enorme mengder med karbon som er lagret i den fossile energien plutselig skal frigjøres over et veldig kort tidsrom, vil det nødvendigvis få konsekvenser. Karbondioksid fungerer i atmosfæren på tilsvarende måte som glasset i drivhuset, jo tykkere glass jo mindre solenergi slipper ut, jo varmere blir det inne - jo større mengder karbondioksid i atmosfæren, jo varmere blir planeten vår. Gassen karbondioksid er med andre ord en viktig regulator av temperaturen på jorda, derfor kalles den klimagass.

 

En klimakvote tilsvarer ett tonn karbondioksid. Dersom bedrift A og B har fått tillatelse til å slippe ut 100 tonn CO₂, så har de altså fått tildelt 100 klimakvoter hver. Dersom bedrift A slipper ut bare 80 tonn CO₂, mens bedrift B slipper ut 120 tonn, kan A selge sine sparte klimakvoter til B. De 20 klimakvoter som B kjøper skal da gå ut av hele omsetninga med klimakvoter, og utslippene vil således bli redusert. Godt tenkt i teorien, men i praksis funker det dårlig.  Prisen på klimakvoter er nemlig underlagt de hellige markedslover. Siden finans- og eurokrise fører til underskudd i bedrifter og i statsbudsjetter, er ikke klimakvoter det man først og fremst investerer i. Det fører til at etterspørselen på kvoter synker langt under tilbudet, og prisen faller. I løpet av de siste fem år har prisen på en klimakvote sunket fra 350 kroner til 30! Ordningen med klimakvoter er ikke lenger effektiv i forhold til å redusere utslipp hverken her hjemme eller ute i verden.

 

Det vet ganske sikkert våre ledende politikere, men hva gjør de med det? 

Klimakrise roper de. 

Javel, men den egentlige krisa er ei politisk krise, takket være tafatte politikere med et ullent politisk tåkeprat slik det faller seg naturlig for folkevalgte tåkefyrster!

ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.