Menneskehetens største utfordring!?

Ja, vitenskapen sier det, forskerne sier det og de som tror på forskerne sier det, de som kalles «folk flest». Menneskehetens største utfordring består i å unngå den økologiske katastrofe som forskerne advarer mot dersom dagens utslipp av klimagasser fortsetter å øke. Og det gjør de. I følge Statoils prognoser vil verdens karbonutslipp fortsette å stige fram til år 2030. Selskapet kan samtidig feire borehull nummer hundre i Barentshavet og glede seg over regjeringas historiske åpning av et nytt petroleumsfelt sørøst i Barentshavet...

Det er imponerende hvor handlekraftig våre politiske ledere er når den økonomiske veksten er truet. EUs lederskap møtes titt og ofte for å iverksette tiltak mot eurokrise og resesjoner. Mange europeiske land tvinges til store kutt i budsjetter, lønninger og pensjoner – på bekostning av en enorm arbeidsledighet. I USA går seddelpressa varm og ny kapital, finanskapital, strømmer ut til folket i form av økt kjøpekraft. Slik skal forbruket igjen øke, produksjonen skal øke, bruttonasjonalproduktet skal øke – søppelberg og klimagassutslipp skal nå nye høyder.
 

Norge har forpliktet seg til å kutte 17 millioner tonn CO₂ fram til 2020, en tredel av dagens utslipp. Hvordan skal vi gjøre det? Er det månelandinga til Jens Stoltenberg som skal ordne det? Joda, Norge har tro på CCS (Carbon Capture and Storage), om enn noe mindre troende i dag enn da månelandinga ble lansert. Å presse karbondioksid ned i porøse bergarter er ingen sikker metode for framtidig lagring. Dessuten er det en alt for kostbar løsning for et kraftverk med kull eller gass som energikilde, i tillegg krever metoden en økt energitilførsel på 20 prosent. Vinninga går fort opp i spinninga...

Det er viktig å sette seg mål. Målsettinger definerer metoder og midler, målsettinger krever nytenking og omorganisering. Evnen til å organisere samfunnet, basert på ny kunnskap og innsikt, er vel det som hovedsakelig skiller oss fra dyra, og som gjør mennesket så tilpasningsdyktig. Men den nakne målsetting alene har ingen verdi uten som bruk i festtaler, gjerne under middagen på kongens slott.

Det er iverksettelsen av midler og metoder som skaper forandring, det er politikkens reelle innhold, den som kalles det muliges kunst.
I et demokrati er det regjeringa som sitter med ansvaret som den utøvende makt...
 

I likhet med folk flest tror vel også verdens ledende politikere på forskernes konklusjon, menneskehetens største utfordring. Eller gjør de det?

Det er lov å spørre etter G8 møtet i en bortgjemt landsby i Nord-Irland, der lederne for verdens største industriland var samlet denne uka. De som representerer hovedparten av verdens utslipp av klimagasser, de som utgjør den største trusselen mot menneskehetens framtid. 

Disse verdens ledere nevnte ikke hverken målsettinger eller tiltak i forhold til den akselererende klimakrise. Derimot ble de visst enige om hvordan den økonomiske veksten kan økes. Med andre ord; business as usual!
ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.