Fra Patriotisme til Nasjonalisme.

Er du fan/tilhenger av et popband, et fotballag, en skiløper? Da er du patriot. Da kjennes det godt å heie sammen med alle de andre. Da kjenner du flokkens styrke, det patriotiske fellesskap.

Enda sterkere blir det når selve landet ditt er i konkurranse med andre land, være seg på ski, i fotball eller håndball. 
«En hel nasjon jubler over håndballjentenes gull» heter det i medias krigsoverskrifter. Vi gleder oss med dem, og sørger med dem når det ikke går vår vei.

Patriotisme skaper engasjement og inspirasjon og virker rekrutterende.

Som flokkdyr er det viktig å kjenne tilhørighet og å få aksept på den du er.

Desto mer grusomt er det å bli stengt ute fra flokken, slik mobbing fungerer.

Å være fan er altså bra, men. Men dersom vi tar i bruk hele uttrykket, fan-atiker, varsler det mer alvor.

Fanatikeren dyrker helt ukritisk sine egne illusjoner og er ganske så blind for andre menneskers særegenhet. Fanatikeren er som sådan en ekstremist og nasjonalismens grunnlegger.

Det er mye snakk om Norge og norske verdier for tiden. De som har tent debatten er mennesker på flukt som banker på vår dør. De er relativt få og utgjør ingen trussel mot vårt land.

De religiøse fundamentalister som i antall utgjør promillenes promille er heller ingen trussel. Men siden de blir tildelt mikrofonstativer i alle media, og «dyrket fram» av ekstreme høyrepopulister, blir ei fjær fort til fem høns.

De nasjonalistiske høyrepopulister som dyrker disse rabiate muslimer bidrar til å fremme terrorismens fremste mål; å skape frykt!

Når nasjonalistene blir avkrevd eksempler på hvilke grunnleggende norske verdier som er truet, blir de svar skyldig. Det er ikke så rart for Norge er et land som er formet av store emigrasjoner og immigrasjoner, med de skikker og holdninger som følger i kjølvannet.

I dag er nasjonalstatens suverenitet i stadig endring. 

Bare det faktum at graden av vår sjølberging er nå under 40 prosent, betyr at vi er helt avhengig av andre menneskers arbeid og kjøpekraft rundt om i hele verden.

Land og mennesker knyttes stadig nærmere sammen gjennom handel og internasjonale avtaler. Avtaler som riktignok bør settes under et kritisk søkelys, særlig i vår tid. Vi trenger ikke flere politiske bindinger som skal stimulere til ytterligere økonomisk vekst med enda mer til de som har mest fra før.

Historia kan fortelle hva som skjer når nasjonalismen tar overhånd. Begreper som Übermensch, Lebensraum, Das endliche Løsung, Holocaust etc, lever fortsatt i vår bevissthet. 

Ja, det er viktig å minne om at Nazismen kom til makta gjennom frie demokratiske valg, og det ved å peke ut en gruppe mennesker som samfunnets fiender, jødene. 

La oss ikke gjenta tragedien ved å gjøre flyktninger og asylsøkere til våre fiender, uansett hvor de kommer fra og uansett religion! 

La George Orwell trekke konklusjonen: «Nasjonalismen er den verste fiende av fred».