Ofrer vi alt for USA?

Det mangler ikke på advarsler, blant annet når Pentagon bestiller 2000 F-35 kampfly fra Lockheed Martin definert som angrepsfly, når Wolfgang Ischinger, lederen for den årlige sikkerhetskonferansen i München uttaler: «I løpet av det siste året har verden kommet nærmere – alt for nært! - randen av en vesentlig konflikt», når USAs forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis presenterer USAs nye doktrine: «Krigen mot terror er ikke lenger USAs fremste anliggende, i stedet er det Kina og Russland som står høyest på agendaen», når sjefen for generalstaben til de britiske væpnede styrker, general sir Nick Carter, erklærer at Storbritannia må aktivt forberede seg på krig med Russland og andre geopolitiske rivaler, når øverstkommanderende for De forente staters marinekorps, general Robert Neller, advarer de amerikanske soldatene på Værnes om at en storkrig er i vente, «a big-ass fight» som han uttrykker det. Han lover også at basen kan utvides fra 300 til 15.000 US marines i løpet av natta.

Den enorme militære styrkeoppbyggingen som USA og NATO foretar i Europa viser at dette ikke er tomme ord. 12. desember 2017 undertegnet president Donald Trump tidenes største «forsvarsbudsjett» på 716 milliarder dollar med følgende klausul: USA skal tilby Ukraina dødelige våpen «av en defensiv natur», og Kongressen har avsatt 500 millioner dollar til det generøse tilbud. Den samme presidenten lover å oppgradere sitt atomvåpenarsenal til en pris av 10.000 milliarder kroner, tilsvarende åtte norske statsbudsjett.

NATOs generalsekretær er på turné for å overtale NATO landene om å overføre penger fra sine budsjetter for skole, helse og omsorg til fordel for militær opprustning. «Veier, broer og annen sivil infrastruktur i Europa må klargjøres for raske troppebevegelser i tilfelle krig», var NATO sjefen sitt budskap under alliansens toppmøte i Brussel, og han kunne skryte av et NATO i høyeste krigsberedskap.

16. februar hadde generalsekretær Stoltenberg møte med Georgias krigsminister, Levan Izoria, for å drøfte enda en NATO utvidelse. Tre av de seks land som har kyst mot Svartehavet er allerede medlem i NATO; Romania, Bulgaria og Tyrkia. Ukraina og Georgia står for tur og da er avtalebruddet komplett. 
Den avtalen som ble inngått mellom USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens president Mikhail Gorbachev i Reykjavik 1986; Warsawapakten nedlegges mot at NATO ikke skal ekspandere østover. Dengang hadde NATO 16 medlemsland, idag er antallet 29. Samtlige nye er østblokkland, og Russland er nå fullstendig omringet. I tillegg ligger det kampklare amerikanske krigsskip i Svartehavet rett utenfor Krim halvøya, det vil si på dørstokken til Russland.

SIPRI rapporterer at Russland har redusert sine militære utgifter med 25 prosent de siste to år, en merkelig handling dersom Russland har planer om å angripe oss slik våre generaler og politikere ynder å fremstille vår nabo i øst.

Nå må vi, det norske folk, kreve en omfattende redegjørelse fra vår regjering om hvilken rolle landet vårt spiller i forhold til den voldsomme militariseringa som nå finner sted. Vi vet at USA har et desperat behov for å «nullstille økonomien», gjerne ved å legge Europa i ruiner. Men er virkelig vår regjering villig til å ofre både land og folk på USAs alter?