Er Vestens hylekor et steg nærmere krig?

Gang på gang slenges det ut beskyldninger mot Russland fra vestlig politisk hold via medias ukritiske utropere. Beskyldningene blir aldri dokumentert med bevis, men gjør allikevel stor nytte. 

For det første gjør demoniseringen av president Putin og det russiske folk det lettere å øke bevilgningene til de militære budsjetter i USA og i NATO. De som nå setter Vest-Europa på krigsfot og forbereder tidenes største krigsøvelse – på norsk jord.

For det andre er det viktig å oppdra unge generasjoner og potensielle politiske ledere til å se på Russland som en kronisk, farlig fiende. Slik dyrkes og vedlikeholdes det militære- og økonomiske hegemoni drevet av «det industri-militære kompleks».

Det siste er Storbritannias påstand om at Russland står bak det såkalte giftangrepet i Salisbury, men igjen uten bevis. Storbritannias statsminister, Theresa May, bruker samme taktikk som tidligere statsminister Tony Blair, sammen med USAs president George W. Bush. De som angrep Irak og likviderte presidenten med den begrunnelse at Irak satt på store mengder masseødeleggelsesvåpen, men ingen sådanne ble funnet. At en halv million sivile irakere måtte bøte med livet var visstnok verdt prisen for feiltakelsen. 

Kanskje motivet for angrepet var et helt annet?

Masseødeleggelsesvåpen er i stand til å drepe et stort antall mennesker som omfatter kjemiske, biologiske og nukleære våpen. Det eneste landet som beviselig har brukt masseødeleggelsesvåpen er USA med sine to atombomber over Japan og med hundre millioner liter kjemikalier over Vietnam med navnet «Agent Orange». Kjemikaliet drepte enorme arealer med regnskog og avlinger, samt påførte tre millioner vietnamesere grusomme lidelser med døden til følge. En million vietnamesere ble født med ulike genetiske skader som deformiteter, blodkreft og mentale handicap.

At NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kaster seg på de samme beskyldningene er ikke overraskende, særlig når USA også blir med i hylekoret. Tidligere statsminister i Norge fra Arbeiderpartiet har blitt vesentlig militarisert med åra og tituleres oftere som en krigshisser. Rent pinlig er det når han etterplaprer den amerikanske presidenten og oppfører seg som ei lydig bikkje i band til Pentagon. Ikke rart han ønsker USAs nye atomvåpenarsenal velkommen med 180 flere atombomber utplassert i Europa med adresse Russland.

Og hver gang han skal begrunne NATOs militære styrkeoppbygging drar han kortet merket «Annektering av Krim». Men når han en sjelden gang blir spurt, det er nemlig stor mangel på kritiske, gravende journalister, om hvorfor Russland måtte annektere Krim i 2014, blir også den servile generalsekretær ganske så stum.

Det er vel forståelig at den russiske presidenten kan bli noe irritert over Vestens militære styrkeoppbygging langs Russlands grenser og lover at et hvilket som helst angrep på Russland vil bli besvart med full styrke. 

Nå er det på høy tid at Vestens politiske lederskap blir såpass edruelig at de er i stand til å ta fatt på nedrustning og fredsforhandlinger i stedet for å hisse til krig. 

De har jo en stående invitasjon fra Russlands president Vladimir Putin i så måte.