I 1989 ble verdensveven World Wide Web (www) utviklet
ved CERN i Sveits som sammen med Microsofts Windows gjorde Internett
tilgjengelig for alle og enhver.
I dag tilbyr Internett en enorm mengde informasjon og
kunnskap på alle tenkelige områder. Nesten halve verdens
befolkning er på «nettet», de fleste i Kina naturlig nok, mens den
største økningen finner sted i de såkalte utviklingsland.
Alle utviklingsland er tidligere kolonier. Nå kan folk
gå på nettet og lese om sin egen historie. De lærer at så kom
spanjolene, så kom engelskmennene, så kom franskmennene, så kom...
De kom, de brant, de drepte, de ranet, de voldtok... Hvordan
reagerer en slik kunnskap på for eksempel en ungdom i Senegal, et
land som ble en slagmark mellom Frankrike, Nederland, England og
Portugal? Der de kriget for å rane til seg mest mulig gull og flest
slaver? Reagerer hun med undring, sinne, tilgivelse? Blir hun
bitter ved tanken på at rikdommen til kolonimaktene er bygget på
ran av sitt eget lands naturressurser?
Og hvordan reagerer den unge vietnameser som ser bilder
fra historias mest grufulle krig, ført av USA? Han får se unger
som brennes levende til døde i napalm, han får se den døde
regnskogen og de døde avlingene og de døde menneskene som et
resultat av de hundre millioner liter giftige kjemikalier som ble
sluppet over landet sitt, kalt «Agent Orange». Resultatet ser han
tilogmed i dag, 43 år etter krigens slutt. Han ser det på alle
ungene som fortsatt blir født invalidisert på grunn av genetiske
skader.
Og hvordan er det å sitte i et fattig land med
begrensede muligheter både for jobb og penger og surfe på nettet
for å se åssen vi har det, vi i det rike Vesten? Vi som har hus og
hytter, biler og båter. Vi som reiser på ferie over hele verden,
vi som går i pene klær og har pensjoner, vi som har alt og kan
gjøre alt. Ja, vi kan drikke oss fulle, vi kan fritt se porno og
ete alt vi har lyst på, og vi kan drive med idrett og underholdning.
Vi gjør det vi lyster. Er vi et fristende sted å rømme til for
en ung fattiggutt fra for eksempel Somalia? Han som takket være
Internett vet hvor vi bor...
Vær sikker, de aller fleste mennesker vil helst være
der de blir født sammen med sin familie. Men når angsten for å dø
blir for sterk begynner tanken på flukt å melde seg, og Internett
er et fantastisk hjelpemiddel som kan vise både hvordan og hvor...
Krig skaper dødsangst. En kollega forteller:
«Vi ble
vekket tidlig på morgenen ved soloppgang med flere geværskudd rundt
huset vårt. Soldatene beordret oss ut, hele familien, mor, far,
mine fem yngre søsken og meg. Ute på plassen ble faren min og
broren min på nitten år tvunget ned på kne med hendene bundet bak
på ryggen. Lederen leste opp noe på et papir som vi ikke forsto.
En annen soldat stakk geværløpet i nakken på faren min og trakk
av.
Moren min skrek høyt, en soldat slo til henne med geværkolben
så hun besvimte, vi andre satt ubevegelige i sjokktilstand.
De ti-tolv soldatene skjøt i lufta og ropte noen
besvergelser. Så ble en stor stein lagt foran broren min som de
presset hodet hans ned på. En soldat satte seg på ryggen hans og
begynte å skjære. Det tok lang tid før hodet ble skilt fra
kroppen...».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar