Vi har det bare i kjeften!

Verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine.  

Slik lød sluttrapporten til «Brundtlandkommisjonen» i boka «Vår felles framtid» som ble utgitt i 1987 for snart 33 år siden. 
FN oppnevnte Gro Harlem Brundtland, Norges første kvinnelige statsminister, som leder av spesialkommisjonen for miljø- og utviklingsspørsmål. Hun lanserte begrepet Bærekraftig utvikling som er dekkende for hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er knyttet tett sammen.

Året etter ble FNs miljøprogram opprettet med sitt klimapanel, Intergovernmental Panel on Climate Change. IPCC sin oppgave er å samle inn forskningsbasert kunnskap på områder som naturvitenskap, teknologi, meteorologi og økonomi. Kunnskapen gis ut som jevnlige rapporter til hjelp for verdens politiske beslutningstagere.

Forente Nasjoner arrangerer også internasjonale konferanser hvor verdens regjeringer drøfter tiltak for å begrense skadene vi som art påfører planeten vår, være seg redusert artsmangfold, sammenbrudd i økosystemer eller et varmere klima som resulterer i flere Vippepunkter. Vippepunkter som ubønnhørlig fører til The point of no return. 

Vi har allerede avslørt flere slike som når en varmere tundra avgir store mengder metangass, en klimagass 25 ganger sterkere enn karbondioksid. Et varmere hav sørger for å smelte ned enorme ismasser både i Arktis og Antarktis. Nedbrenning av regnskogen når et punkt der skogen ikke makter å reprodusere seg sjøl.

Under klimatoppmøtet 12. desember 2015 i Paris ble den berømte avtalen underskrevet av alle verdens land. USA trakk seg imidlertid ut av avtalen etter at Donald Trump ble president.

Parisavtalen består av en rekke bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingsland. Avtalen krever at alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål.

For Norges vedkommende betyr det at de nasjonale klimagassutslippene skal reduseres med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. I følge klimaforliket skal Norge fram til 2020, altså til neste år, ha kuttet de globale utslippene av klimagasser med 30 prosent sammenlignet med 1990.

Kort fortalt; Norge øker sine nasjonale utslipp! Utslippene av klimagasser øker globalt og har passert 36 milliarder tonn! Og Norge bidrar så godt det kan. Så sent som i mai i år utlyste regjeringa 90 nye olje- og gassblokker tildelt 12 oljeselskaper med milliarder i subsidier. Det er 5 blokker i Nordsjøen, 37 blokker i Norskehavet og 48 blokker i Barentshavet, tett oppunder iskanten. Norge kan utmerket godt representere alle verdens land og rope ut: Vi har det bare i kjeften!

Neste klimatoppmøte skulle starte 3. desember, men siden først Brasil og nå Chile har trukket seg som vertsland (hvorfor?), er det usikkert når og hvor verdens ledere skal samles til nye avtaler som ikke er verdt papiret de blir skrevet på. Men mye pjatt blir det med klapp på skuldra og skåling i champagne. 
Vi skal nok en gang blir ført bak lyset, helst totalt nedsløvet, mens planeten vår går gradvis i oppløsning!