Jamen, alt krever jo energi!

Det er en universell naturlov: 

Energien er konstant, den kan hverken oppstå eller forsvinne, den kan bare gå over i andre former!

Det kjennes nesten pinlig å minne om det, for er ikke det elementær kunnskap på grunnskolenivå?

Men når man ser hvordan enkeltpersoner, bedrifter og politikere bruker begrepet energi, gjerne krydret med begreper som klima, miljø og bærekraft, så er det lov å undres. Landets politiske ledelse er verst, de bruker begrepene om hverandre i ei eneste stor røre!

Vi mennesker trenger energi for å holde oss i live, samt skaffe krefter til arbeid. Energien henter vi fra karbonets forbrenning tilført gjennom maten vi spiser, og som foregår ved en temperatur på 37 grader med tilførsel av oksygen. Forbrenningen avgir klimagassen karbondioksid.

Når karbonet forbrenner skjer det en kjemisk reaksjon der karbonatomet med vekt 6 binder til seg to oksygenatomer hver med vekt 8. Derfor veier CO2 molekylet 6+8+8 = 22. Forholdet mellom karbon og karbondioksid blir da 6 : 22 = 1 : 3,67. 1 kg karbon avgir 3,67 kg karbondioksid under forbrenning.

Både bensin- og dieselmotoren avgir karbondioksid, bensinmotor 2,32 kg/liter og dieselmotor 2,66 kg/liter. Men siden virkningsgraden er forskjellig, bensinmotor 25 prosent og dieselmotor 40 prosent, vil dieselbilen kunne kjøre 

40 : 25 = 1,6 ganger lengre enn bensinbilen på samme mengde drivstoff, hvilket gir mindre utslipp per kilometer. (bensin og diesel inneholder 86 prosent rent karbon, bensin har tetthet 0,74 kg/liter og diesel 0,84 kg/liter).

Jeg kjører hybridbil av hensyn til miljø og klima, sier den stolte bileier. Hybrid betyr en veksling mellom forbrenningsmotor og elektrisk motor med batteripakke.

Men hvordan blir batteriene ladet, tilført energi? Under kjøring må nødvendigvis batteriene lades med en generator drevet av bilens bensin- eller dieselmotor.

Da krever motoren mer energi, mer drivstoff, mer utslipp av CO₂.

Jeg kjører elbil av hensyn til miljø og klima, sier den stolte bileier (eller på grunn av å slippe bompenger og avgifter...). 

Ja, elbilen er mer miljøvennlig enn «fossilbilen» i drift, dersom batteripakken lades med elektrisk energi fra hundre prosent fornybare energikilder. Men hvor i verden lar det seg gjøre? 

Og hva med klima?

Moderne batterier være seg i mobiltelefoner eller i elbilens batteripakke består av LiNiCoAlO2-kjemi, der litium er bærende ressurs. En ressurs som er begrenset og svært energikrevende å fremstille være seg fra saltsjøer i Chile eller fra gruvene i Australia. Begge metoder medfører enorme naturinngrep med ødeleggelse av miljøet for all framtid.

Eksempelvis vil en Tesla elbil kreve 14,8 kg litium i sin batteripakke som rekker 321 km, inkludert strøm til bilens lys og klimaanlegg.

Det tyske «Karlsruher Institut für Technik», har med sine beregninger kommet fram til at elbilen i snitt avgir 1,6 ganger mer klimagasser enn en forbrenningsmotor, når hele produksjonskjeden legges til grunn. 

Men hvorfor nekter regjeringas Klima- og miljødepartement med statsråd Ola Elvestuen (V) å legge fram et helhetlig energiregnskap for produksjonen av elbilens batterier? Og det til tross for utallige henvendelser fra enkeltpersoner, medier og organisasjoner. 

Hvorfor?