Slike diskusjoner har foregått til alle tider og i alle miljøer, enten man er troende eller hedning. Temaet er spennende og meningsfullt for oss mennesker som er vår eksistens bevisst, og derved er vi også bevisst vår død.
Forskning og vitenskap har de senere år frembragt observasjoner og kunnskap som gjør det ekstra spennende å filosofere over, og sette opp hypoteser for dette emnet som nådeløst angår oss alle.
Millioner av mennesker kan berette om sine opplevelser av å være død, det vil si de betrakter legenes kamp for å redde deres liv fra utsiden av seg selv, og kan i ettertid beskrive i detalj hele hendelsesforløpet.
Ja, så nifst detaljert at de under denne «ute av kroppen tilværelsen» har observert objekter og detaljer som ikke var mulig fra sykesengen.
Det er også påfallende at selve opplevelsen beskrives likt, der sterkt lys, fred og harmoni går igjen hos alle.
Den medisinske forklaringa skyldes
en endring i blodstrømmen til hjernen, som gir hallusinasjoner når hjernen mangler oksygen.
Men flere argumentere mot denne teorien og mener at forskning på Nær døden opplevelsene presser oss til grensene for våre medisinske begreper i forhold til omfanget av den menneskelige bevissthet og forholdet til bevissthet, minner og hjerne.
Det nåværende konseptet i medisinsk vitenskap er at bevissthet er et produkt av hjernen, men dette konseptet er aldri blitt vitenskapelig bevist!
Allikevel er det rundt 8 prosent av verdens befolkning som har fått dokumentert sine nær døden opplevelser.
Vi klipper noen argumenter fra forskningen som finner mystisk hjerneaktivitet i dødsøyeblikket.
"Den usedvanlige aktiviteten kan være hjernen som gjennomgår en nær døden-opplevelse ofte beskrevet som en tunnel med lys ved enden, andre om ut av-kroppen-opplevelser og møte med avdøde. Andre igjen opplever en plutselig følelse av eufori og at panikken og angsten blir erstattet av ro og aksept av døden".
Drømmene forbereder oss på døden,
der den døende våkner kanskje opp en morgen og har hatt den mest livaktige drøm, som om det skulle ha vært virkelighet. Personen har møtt sin for lengst avdøde mamma, eller en kjær venn som måtte gi tapt for sykdom for noen år siden. Eller et barn som døde så altfor tidlig.
Kanskje var det ikke engang i søvne. Tvert imot oppstod de besynderlige synene på høylys dag, midt mens pasienten hadde besøk av sine kjære, eller sykepleieren var innom for å sjekke formen.
Uansett omstendigheter er det stor sannsynlighet for at opplevelsen var positiv og meningsfull. Den handlet kanskje om kjærlighet. Eller om avslutning, forsoning og tilgivelse etter noe som har gnaget lenge.
Slike syner og drømmer før døden er blitt rapportert av døende og pårørende i århundrer. De har vaket rundt i folkekulturen som rykter og røverhistorier.
Men i de siste åra er noe i ferd med å skje.
Dødsdrømmene har gjort sin entre i vitenskapens verden, for husk det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar