Satellittovervåking, klimadebatt og grunnskole.
En fjortis ville kanskje uttrykke det slik: - det er helt rått æsså!
Og det er det det er.
Satellittovervåking av planeten vår, mener jeg, som har pågått i tredve år med en stadig forbedret teknologi. Satellittene observerer og måler, forskerne tolker dataene og gir kunnskap og informasjon som legges til grunn for teknologiske og politiske beslutninger.
Satellittene måler solaktivitet, issmelting, rasfare, havnivå, lufttemperatur, klimagasser og variasjoner i skogarealer. Kanskje den viktigste observasjonen er av solflekk aktiviteten som hadde et svært lavt nivå i 2008.
I tillegg har nivået på den totale utstrålingen fra sola aldri vært så lav siden satellitt målingene startet opp, det samme gjelder solvind og magnetfelt. År 2008 blir derfor langt fra det varmeste, men allikevel øker gjennomsnitt temperaturen på planeten vår.
Så det kan tenkes at i løpet av 2009 må FNs klimapanel justere sine modeller for klimagassenes påvirkning på miljø og lufttemperatur. Justere opp eller ned?
Det blir spennende å se hva resultatet blir ved utgangen av dette året.
Planeten vår er i endring, det er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at menneskeheten representerer et truende bidrag til denne endring.
Det pågår stadig omfattende ulovlig nedhugging av regnskogen.
Ca. 200 kubikk kilometer is forsvinner hvert år på Grønland og vil på sikt føre til omfattende nedsmelting. Havnivået stiger med gjennomsnittlig 3 millimeter i året.
Satellittmålinger av ozonlaget som begynte i 1979 viser at det fortsatt svekkes. I fjor ble det femte største ozonhullet registrert over Antarktis.
All denne informasjon, all denne fantastiske teknologi, all denne fantastiske forskning bør nå gjøres til et eget fag, eller eget pensum i skolens samfunnsfag og naturfag. For det første er det spennende å følge med på planetens helsetilstand, for det andre skaper det interesse for mange ulike disipliner og avler fremtidige forskere, teknikere og ingeniører.
De fleste skoler holder dessverre fortsatt på med sine gamle programmer som «ikke kast appelsinskall i naturen», trafikktelling eller måle nedbøren over en viss tid.
Men informasjonen må følges opp med muligheter for å se løsninger, muligheter for å snu negative trender selv om det skulle innebære en noe redusert levestandard.
Tilstanden til planeten Gaia er like viktig som vår egen, et godt liv betinger en sunn planet. Eller hur?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar