Det store spranget ble vel gjort med Mønsterplanen i 1987, og siden har skolen gjennomgått små og store reformer, noe har vært bra og noe dårlig. Noe var så dårlig at mye i reform/læreplaner av 1997, for grunnskolen sitt vedkommende, måtte rereformeres. Det går nemlig en grense for hva en trettenåring skal bestemme av undervisningsinnhold...
Det aller beste som har skjedd, etter mitt syn, er innføringen av faget «Religion, livssyn og etikk», det er ikke bare tidsriktig, men peker også fremover mot et stadig mer fargerikt og sammensatt Norge.
Men til tross for alle reformer og læreplaner sliter fortsatt skolen med sine problemer. Det er fortsatt høyt fravær (skulk), det er fortsatt mye mobbing, det er fortsatt svært mange elever som betegnes som skoletrette. Og det er svært mange lærere som melder sin utbrenthet, de orker ikke lenger å presse kunnskap inn i hoder som vegrer seg for å ta den imot. For å hindre at de rømmer skolen, blir de tilbudt fete lønninger sammen med gode ferie- og pensjonsforhold, noe som det er vanskelig å si nei til.
Men blir de noen bedre pedagoger av den grunn...?
Alle politiske partier har sitt eget skolepolitiske program med forslag som skal gjøre skolen bedre; flere lærere, høyere lønninger, lengre skoledager, høyere krav til lærerutdanning, mer praktisk undervisning etc.
Pedagogisk forskningsinstitutt ved førsteamanuensis i pedagogikk Christian W. Beck har en interessant artikkel i forskning.no der han avviser de fleste politiske utspill som meningsløse og uvitenskapelige. Han kaller det
en uvitenskapelig skolepolitikk:
- Et utall studier, her hjemme og i utlandet, viser at det er ingen sammenheng mellom lærertetthet og opplæringsresultater.
Det er faktisk bedre å ha én god lærer enn to dårlige.
- Vi og amerikanerne øker den samlede skoletiden samtidig som resultatene går ned, sier Beck, og undrer på hvorfor man holder på med dette.
Kan det være andre motiver som ligger bak? Er det andre som ser seg tjent med lengre skoledager?
- Sammenhengen mellom teori og praksis stopper opp i skolen, det ser ut som skolesituasjonen er uforenlig med praktisk undervisning, sier Beck, som mener vi må bryte ut av dagens skoleinstitusjon og organisere utdanningen opp mot arbeidslivet.
For egen regning vil jeg tillegge at dagens skole er en institusjon som umulig kan reformeres til bedre trivsel og økt kunnskaps tilegnelse, fri for mobbing, sløve elever og frustrerte lærere. Dagens skole er først og fremst en oppbevaringsanstalt for våre barn. Vårt samfunn, med rådende produksjonsforhold, har ikke plass til dem.
Så får vi ta konsekvensene av det!
http://www.forskning.no/ http://www.uv.uio.no/pfi/om/
