SKOLEN - bare et sted å være? (1/3)

Måten vi danner holdninger og kunnskap hos våre barn, i vår tid, er et helt nytt fenomen i menneskehetens historie.  Vi har jo snudd det hele på hodet!  Jeg mener at så lenge arten Homo Sapiens har eksistert, så har dannelsen av avkommet skjedd ved deltagelse i praksis.  Det var selvopplevd praksis som krevde en forklaring, en teori.

I dag gjør vi det motsatt, vi sperrer ungene våre inne i små rom i store bygninger, der de skal lære teori, uten å skjønne hva den skal eller kan brukes til.
Ganske brutalt egentlig!

«Naturmetoden» for all læring er jo at ungene dilter i rompa på de voksne, de sanser og erfarer for gradvis å delta sjøl, være seg på jakt, fiske, snekre, så, høste...etc.
Ut fra vekselvirkningen mellom egen kropp og omgivelsene, ved å fatte, gripe og kjenne, trenger det seg frem et behov for å forstå og forklare.  Praksisen, erfaringen, blir teorisert, gjerne ved hjelp av begreper som å fatte, begripe og erkjenne.

Selvsagt skal ikke hver nye generasjon finne opp hjulet på nytt, selvsagt kan og skal teori overføres fra generasjon til generasjon.  Poenget er at den pedagogiske metode i dagens skole strider mot menneskets naturlige måte å tilegne seg kunnskap på.  Det skyldes ikke lærerne som sådan, det skyldes ikke læreplaner eller mangel på ressurser.
Det skyldes et samfunn som ikke tillater at ungene våre "dilter i rompa på de voksne", de får ikke delta i den reelle virkelighet.  De sperres inne i sin beste alder, helt opp til tjue års alderen, som potensielle deltagere i samfunns- og arbeidsliv.
Kapitalismens produksjonsforhold tillater ikke at skolen veves inn som en ressurs i samfunnet, det ville ganske sikkert føre til en redusert konkurranseevne med tilhørende tap av profitt.
Ikke rart at ungdommen gjør opprør i skolen, de blir jo tvunget til å leve et «kunstig liv bakom murveggene».  Ikke rart vi får motreaksjoner som skulking, vold og mobbing. Tilsvarende reaksjoner finner vi også hos dyr i zoologiske hager....

Når de helt grunnleggende ferdigheter i morsmål og de fire regnearter er tilegnet, så er barnet tilstrekkelig utrustet til å formulere problemstillinger i forhold til samfunn og natur.  Men da må de få anledning til det, gjennom hele skoleåret, gjennom hele skolegangen, som en naturlig del av spiralprinsippet og den pedagogiske metode.
Jeg tenker da på metoden «spørrende læring» (Inquiry learning) som viser seg langt mer effektiv og helt overlegen den tradisjonelle metoden der læreren doserer med læreboka som kilde.
Inquiry learning forutsetter et eleven får oppleve praksis og gjennom den trenes opp til å stille relevante spørsmål og problemstillinger.

Først da begynner vi å tilnærme oss «Naturmetoden».

http://www.inquiringmind.co.nz/WhatIsInquiry.htm