Med nykokt kaffe setter jeg meg med pc'en som vanlig, godt og varmt, og koselig her inne i campingvogna, tidlig på morran. Sola kikker så vidt fram over åskammen og fuglene er i full gang med å innrede sine nye boliger, akkompagnert av sin egen sang. Pc'en åpner med et varsel om sju viktige oppdateringer på 19,5 MB. Like greit å få det gjort, tenker jeg, selv om det vil ta en del tid. Oppringt trådløst Internett tar litt ekstra tid, til tross for Telenors Turbo 3G. Mens jeg venter på nedlastingen skal bli ferdig, tar jeg en tur ut med fuglemat i plastposen. Ute er det kaldt og vått, noe sola vil fikse i løpet av en times tid. Da vil det også bli godt og varmt i forteltet, så jeg trenger ikke å fyre opp propanovnen. Sola er en fin oppfinnelse.Blåmeisparet sitter i furua og venter på frokosten. Fuglehuset er tomt for mat, så det er på tide å bryte opp tørre skalker av kneip, loff og grovbrød og putte inn i huset sammen med en neve frø. Jeg konstaterer at havet ligger blikkstille, bare brutt av et ærfuglpar som padler forbi på jakt etter dagens første måltid. Alt så ut til å bli en ny, fin dag, trodde jeg...
Det er forresten alltid en fornøyelse å «stjele» fuglemat på butikken, være seg på Rimi, Rema1000 eller Meny. Ikke så ofte på Meny siden det er den dyreste butikken her i by'n. Fornøyelsen består i å tolke de mange ansiktsuttrykk til forbipasserende når jeg ligger på kne foran skuffen til brødskjæremaskinen og håver ned i plastposen skalker og frø. Noen ser medlidende på meg og tenker vel at jeg skal bløte opp brødskalkene med melk og strø sukker på til middag, mens andre er mer forarget over at jeg ikke kjøper fuglematen som står i hylla like bortenfor. Kassadama på Rema1000, ho fra Thailand, ho bare smiler forståelsesfullt og ber meg hilse kona...
Pc'en startet opp og skulle være klar for meg, med en ny kopp kaffe, med dagens nyheter og epost i denne hellige morgenstund. Det første som møtte meg på skjermen var «Dette webområdet kan ikke vises i Internet Explorer». Jeg fikk ikke opp startsiden min, og heller ikke etter mange forsøk og nye konfigureringer. Windows Mail, postkassa mi, svarte at den fikk ikke kontakt med server av årsaker som jeg liksom skulle forstå som en selvfølge.
Jeg forstår ikke porter og feilkoder, protokoller og kontoer! Jeg er ikke, og vil ikke bli, dataekspert. Jeg vil bare bruke maskinen til nytte og glede! Vær så snill og bli i orden, din #**¤&&#**!
Jeg startet opp på nytt og på nytt, men maskinen var like vrang, dette webområdet..., får ikke kontakt med server... Jeg kjente kaldsvetten i panna og et gryende hjertekammerflimmer, kjøttmeisens sang på taket hørtes nå ut som en rusten blåsebelg, sola forsvant bak ei sky. Jeg tar pc'en og går ned på brygga, tenkte jeg, der skal jeg se, med et smil rundt munn, når den sakte synker ned mot havets bunn, plopp, plopp. Ligg der til evig tid!
Jeg ble tvunget til å ringe Telenors kundeservice. Etter å ha tråklet meg gjennom de mange valg og trykket på de riktige tall, fikk jeg endelig en saksbehandler på trå'n.
Jeg presenterte meg og mitt problem. Det første jeg måtte be om var om han kunne snakke litt høyere. Det gjorde han, uten at det hjalp, jeg forsto ikke hva han sa. Nei, han var ikke utlending med dårlig norsk, han var helnorsk, men med en dialekt fra indre Indrebygd, beliggende i Indredal på Vestlandet... Det eneste jeg klarte å oppfatte var at han anbefalte meg å ringe eksperthjelpen til Telenor, det koster bare kr. 29 pr. minutt! Jeg måtte legge på før gråten tok meg, den gleden skal ingen kundebehandler få! Men dagen, dagen min, ja den var ødelagt for lengst.
