Heng dem på Youngstorget!

Det går en voldtektsbølge over landet heter det på nyhetene, med Oslo på topp.

Her er Trines historie: Jeg hadde vært i bursdag hos ei venninne, med ostebord og rødvin.  Det ble litt for sent med tanke på at jeg skulle på jobb dagen etter.  Jeg tok snarveien gjennom parken der barnehagen lå.  Det var yr i lufta og kjølig, det skulle bli godt å komme hjem og krype under ei varm dyne.
Jeg ante bare en skygge som kom mot meg fra den ene siden, og så et jerngrep rundt nakken og ei hand over munnen min.  Det luktet sigarett røyk av den.  Han dro meg etter hodet opp mot bakveggen til barnehagen.  Jeg tisset på meg i dødsangst.  Med hodet mot veggen hvisket han i øret mitt; den minste lyd og du er død!  Så rev han av meg strømpebukse og truse.  Jeg seig ned på kne for å hindre det som åpenbart skulle komme.  Han løftet meg opp igjen og spurte om jeg ville leve.  Neven hans holdt på å knuse nakken min, det gjorde ulidelig vondt.  Og verre ble det da han trengte inn i min tørre skjede og pumpet vilt med støt mot livmorhalsen.  Mitt smerteskrik ble kjapt stoppet med ei illeluktende hand over min munn.  Jeg fikk problemer med å puste.  Vær så snill å bli ferdig, tenkte jeg, jeg vil ikke dø!  Til slutt tømte han seg langt inne i kroppen min og slengte meg overende i det våte gresset.  Han forsvant, og jeg ble liggende med smerter i nakke og underliv.  Jeg vet ikke hvor lenge jeg lå der, hele kroppen ristet og jeg hulkegråt.  Etter en stund kom jeg til fatning og ringte 113, jeg ville på sykehus.  Det var ikke nødvendig, ble jeg fortalt, jeg måtte heller oppsøke legevakta.  Legevakta var langt unna og jeg kunne ikke sitte i ei drosje i den forfatning jeg var i.  Jeg gikk hjem med sæd og blod rennende nedover lårene.  Hjemme dusjet jeg lenge både utvendig og innvendig.

Det er ikke sant at tiden leger alle sår, i hvert fall ikke de psykiske.  Det kan voldtektsofre bevitne.  Sjelen får et stort arr.  Forholdet til egen kropp blir forandret.  En kropp som har blitt behandlet som en ting, som et objekt for en annen persons lyst, for deretter å bli kastet vekk som et søppel, som et avfall.  Det svir.  Forholdet til menn blir forandret fra å være trygge personer som man kunne bli glad i og åpne seg for, til potensielle overgripere med kropp og kjønn som minner om angst og smerte.  Slik invalidiseres følelseslivet til den voldtatte kvinne.  Voldtektsmannen har med andre ord ødelagt et annet menneskes liv.
Han brukte henne noen minutter for å tilfredsstille seg selv seksuelt.  Hva slags straff bør en slik person få?  En person som tvinger seg inn i et annet menneske sin kropp, for der å tømme sin sæd!?  Hva slags reaksjon bør samfunnet vise på en slik nederdrektig handling?

Mitt forslag er å henge dem på Youngstorget til offentlig beskuelse.  Youngstorget i Oslo med sine trauste institusjoner som LO, Arbeiderpartiet, Folkets Hus, Folketeatret, institusjoner som stille kan vitne om hva det norske folk mener om voldtektsmenn.  Her har media også lett tilgang og kan formidle avlivingen i galgen til hele det norske folk.
Jeg ser frem til følgende annonse:
Førstkommende søndag klokken 12.00 på Youngstorget skal voldtektsmann XX avlives ved henging.  VEL MØTT!