Begrepet diktatur gir en vond smak. Det smaker av tvang
og ufrihet, av forfølgelse og terror. Ikke rart historia er full av
opprør mot diktaturets makthavere, så sent som i «den arabiske
våren» og den pågående revolusjonen i Syria.
Revolusjon
defineres som en hurtig omvandling av landets politiske og økonomiske
system. En vellykket revolusjon forutsetter oppslutning og
deltagelse av flertallet i landets befolkning. Som oftest har
revolusjonen grobunn i svært urettferdige materielle forhold sammen
med undertrykking av allmenne rettigheter som ytringsfrihet,
organisasjonsfrihet og frie valg. Den franske revolusjon i 1789,
også betegnet som La
Grande Révolution,
inspirerte mange land til å utvikle demokrati og parlamentarisme.
Industrialisering, produksjonsforhold og handel skulle etter hvert utvikle seg til det økonomiske system vi kjenner som kapitalisme. At det systemet er historias desidert mest effektive og innovative i forhold til å utvikle teknologi og materielle goder er hevet over enhver tvil.
Men samtidig setter også kapitalismens markedslover en
grense for det politiske demokratiets handlingsrom. For dersom
politiske vedtak skulle true med å endre grunnleggende
produksjonsforhold og eiendomsforhold, ja da kalles det revolusjon!
Men det er vel ikke noen fare for det i vårt land og i
vår del av verden? Vi som har demokrati og lever i overflod? Nei,
det er ingen fare for det, merkelig nok.
Ja,
for det er jo rart at vi ikke viser et større politisk engasjement i
forhold til menneskehetens største utfordring gjennom alle tider.
For noen år tilbake var det enighet om at planeten ikke ville tåle
en temperaturøkning på mer enn 2 grader, dersom jordas økosystemer
skulle holdes intakt. Vi fikk klimameldinger, klimaforlik og
klimapolitikk, og vi fikk regjeringas månelanding med CO2
fangst. Til ingen nytte. I dag vet vi at den kampen er tapt. Nå
gjelder det å begrense skadene.
Vi kjenner også til noen konsekvenser, mange kan
observeres i dag allerede, men de fleste er uforutsigbare.
Forskerne er imidlertid enige om at økosystemer vil bryte sammen,
områder vil bli utsatt for ekstrem tørke, andre for flom og
ekstremvær. Mange dyrearter er på vei til utryddelse, og havnivået
stiger.
Vi er på vei fra ett klima til et annet som innebærer
en trussel mot menneskehetens framtid. Vi her i landet må holdes spesielt
ansvarlig siden vi produserer og selger det fossile brenselet som
avgir klimagassen seoto, cirka 500 millioner tonn i året!
Dersom
vi hadde oppført oss som borgere med ansvar for den verden vi lever
i, da hadde vi presset politikerne til å oppheve de økonomiske lover
som i dag er direkte ansvarlig for klimaendringer. Det er nødvendig for at politiske beslutninger, basert på vitenskapelig innsikt, kan overskride kapitalens
diktatur.
Det ville blant annet bety en nedbygging av oljeindustrien, men
samtidig en oppbygging av alternativ teknologi og fornybar energi.
Javisst ville det kreve noe av alle, en revolusjon basert på vett og forstand, en nasjonal dugnad - et ekte norsk skippertak!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar