Hipp hurra - for hva?

Selv om grunnloven ble signert 17. mai 1814 på Eidsvoll, ble ikke dagen gjort til nasjonaldag før i 1836. Da feiret Stortinget 17. mai, men flagget som vaiet i vinden viste at Norge ikke var et fritt land. Danmark måtte avstå Norge som krigsbytte til Sverige.

Stortinget ble opprettet med representanter valgt blant formuende menn over 25 år, det vil si embetsmenn, byborgerskap og bønder. Grunnloven åpnet for demokrati, ytringsfrihet og trosfrihet. Jøder ble imidlertid nektet adgang til riket... Først etter at unionen med Sverige ble opphevet i 1905 kunne Norge kalle seg en suveren stat. En suverenitet som riktignok har smuldret opp med årene i form av internasjonale avtaler og allianser.

 

Så hva feirer vi i dag? Eller rettere sagt; hva burde vi feire?

Kall gjerne Norge «Verdens vakreste land», særlig på denne tiden av året med blomstrende frukttrær og nyutsprunget bjerkeskog dekorert med kritthvit nysnø. Allikevel feirer vi jo ikke landområdet som på kartet kalles Norge. Hverken Sognefjorden eller Galdhøpiggen er nevnt i nasjonalsangen.

Det vi egentlig burde feire er jo verdier, nemlig det verdigrunnlaget som vårt samfunn er tuftet på, slik det kommer til syne i det norske flagget. Flaggets farger ble nemlig inspirert av den store franske revolusjon med sitt Trikoloren (tre farger). Rødt, hvitt og blått symboliserer Frihet, Likhet og Brorskap. På 1900 tallet, med den fremvoksende arbeiderklasse, fikk vi flere verdipillarer som solidaritet, likestilling og likeverd. Det er verdier vi kan rope hurra for!

 

Men dessverre har også nasjonaldagen vår lidd samme skjebne som andre høytidsdager. Det egentlige innholdet har blitt visket ut til fordel for en altoverskyggende kommersialisering. Når verdier som skiller mennesker fra dyra visner hen og dør kalles det kulturforfall. Tilbake står det nakne, bevisstløse konsum.

Det tristeste forfallet viser de som burde representere kremen av norsk ungdom, de som eier landets framtid, nemlig russen. Etter tretten års skolegang har de ingenting annet å by på enn det å være størst, størst buss, størst musikkanlegg, størst promille og størst pengeforbruk. Hvor ble det av samfunnsengasjementet og samfunnssatiren, det som før i tiden kom til syne gjennom revy, russetog og avis?

 

Nasjonaldagen har ofte forårsaket diskusjon og konflikt av varierende karakter og styrke. Da det radikale Venstre vedtok å erstatte unionsflagget med det rene norske ble det bråk i Kristiania. De konservative høyrekreftene, som dengang støttet unionen, saboterte 17. mai toget; politi og militære ble satt inn.

Det er tilsvarende reaksjonære krefter som i dag vil forby flagg og nasjonaldrakter fra andre land, være seg fra Pakistan, Sverige eller Sameland. Disse kreftene har alltid villet bremse det toget vi alle deltar i; det historiske toget som ubønnhørlig ruller videre inn i fremtiden med parolen Fremad, men aldri glemme!