2014 – et nytt givendes år?

I forhold til gaver og penger, mener jeg. Vi avslutter nå givermåned nummer en, nemlig desember med jul og nyttår. I følge SSB har vi her til lands handlet for rundt 50 milliarder kroner i desember, ti tusen kroner på hver av oss. Det er ny pers! Det er nesten det dobbelte av Norges bistandsbudsjett!  

Det med å gi, og avgi, tror jeg ligger forankret i genene våre. For hvordan skulle ellers menneskearten overleve og utvikle seg gjennom titusenvis av år, gjennom hele steinalderen, uten å dele med de andre i flokken?

I likhet med de fleste antropologer tror jeg at ursamfunnet, flokken eller klanen, overlevde gjennom organisert samarbeid og deling av utbyttet fra jakt, fiske og sanking. Jeg har vanskelig for å se for meg at steinaldermannen sitter i hula si og kjemper for eksistensen til seg og sin familie i konkurranse med de andre i sine enmanns huler. Nei, det var nok flokken som var nøkkelen til vår suksess som art. Det enkelte individ måtte avgi noe av sin frihet og materielle overskudd til fellesskapet, slik at flokken/samfunnet ble sikret.
 

Vi mennesker er også disponert for å gi en hjelpende hånd til andre i nød. Og det ikke bare i eget land, men også til ukjente mennesker ute i verden. Takket være TV får vi de katastroferammede rett inn i stua. Og vi gir. Vi gir til de nødstilte på Fillipinene, vi gir til de krigsrammede menneskene i Syria, vi gir... Ja, vi er et gavmildt folk, men på visse betingelser. De skatter og avgifter vi avgir til storsamfunnet må fortone seg som fornuftige, som lønnsomme investeringer. Det er en stående politisk utfordring. En annen betingelse, viser det seg, er at de nødstedte menneskene må holde seg vekk fra vår umiddelbare nærhet. Vi liker ikke at fattige muslimer på flukt fra Syria slår seg ned i nabolaget, eller at mørkhudete, tiggende mennesker fra Europas bakgård setter seg ned på vårt fortau med pappbegeret sitt...

Samfunnet vårt her på berget opprettholder det gode liv nettopp gjennom systemet med at det enkelte individ yter sin skjerv til fellesskapet.

Et system som har vokst fram gjennom en strategi for å ta vare på alle flokkens medlemmer, inkludert barn, syke og gamle. De fleste mennesker har ikke bare forstått nødvendigheten av å delta i det store spleiselaget, men har endog gjort det til noe høyverdig moralsk. En moralsk innsikt som bygger kulturer og som hever oss over dyrestadiet med «alles kamp mot alle». 
 

Det blåser en høyrevind over landet med en blåblå regjering på toppen. Den kom til makten ved å friste velgerne med færre avgifter og lavere skatter til fordel for sterkere kjøpekraft og høyere forbruk. Den kutter også i bistandsbudsjettet til tross for at vi alle tilhører den store flokken, den globale.

Særlig i vår tid med kunnskap om økologisk fotavtrykk og klimakrise bør det slås alarm når et politisk lederskap appellerer til det enkelte menneskes egoisme og grådighet, og samtidig inviterer til å gå inn i framtida med bind for øynene.

Ønsker mine venner et godt nytt og givendes år!