Hjælp, naboen vil skyte meg!

Ikke han som bor rett ved siden av, han er koselig og glad i dyr og natur. Han liker både kråke- og måkeparet som ofte kommer på besøk. I vinter og i vårknipa var de her og tigget mat hver dag. Det hendte jeg gikk på jobb tidlig om morran og glemte frokosten deres. Da fløy måkeparet etter meg og ropte kjjjeeelll. Det var bare å snu, legge ut mat og oppføre seg som folk! 

Men en dag måtte jeg faktisk gi dem litt kjeft. Kona hadde kjøpt noe billig lungemos på butikken og trodde vel at vi nordmenn generelt, og jeg spesielt, var glad i den slags innmat. Sjøl er ho fra sørøst Asia, der hvor de eter alt de kommer over... Men måkene ville ikke ha lungemos, i alle fall ikke til frokost! Nei, de foretrakk loff med frø på. Da sa jeg det rett ut; ærlig talt, sa jeg, dere skulle hatt mer juling enn mat! Akkurat det samme som fatter'n sa til meg når jeg grein på nesa over maten som ble servert.

 

Nå har naboen, han i tredje, hengt seg opp i «kråka mi». Siden måkene har vært borte en del i sommer, forståelig nok. De ligger vel og dupper i havet for å kjøle seg ned. Kråkeparet bor i toppen av furua like ved stien ned til havet. Det er stort sett han som spør etter mat, helt lydløst. Han bare står og glaner på meg inntil jeg gir meg. Jeg har alltids litt tørt brød liggende, men det er jo potetgull som er deres yndlingsrett. Så potetgull får de, da blir kråkefar og kråkemor veldig happy! Men når han tar med seg tenåringen sin, han som ble født i juni, ja da blir det mye kraing. Guttungen står og kraer etter mat borte på plenen. Faren må ta mot til seg og hente en nebbfull potetgull på trappa til det store, farlige dyret, for så å vagge bort til sitt bortskjemte avkom. Først da holder gutteslampen nebb!

 

Naboen i tredje er av den fossile typen som skal ta livet av alt som er "skadelig" i naturen! Alt som bare ødelegger lissom, sånt som rovdyr og rovfugl. Han synes så synd på sauebøndene for tap av dyr til rovdyr. Mens jeg synes synd på sauene som slippes ut i marka uten noen til å passe på seg. 

Der går de som appetittvekkende delikatesser for sultne dyr som lever av kjøtt, akkurat som oss. Dessuten er det slik at sauebonden får mer i erstatning for tap av sau til rovdyr enn hva han måtte ha punget ut med for å ansette gjetere...

 

En dag ut på vårparten kom naboen ned fra toppetasjen for å strekke meg opp. Han hadde nemlig sett med egne øyne, som han sa (akkurat som det er mulig å se noe med andres), at jeg hadde gitt brød til både kråka og måkeparet.

Som gammel pedagog prøvde jeg å tenne naboens beundring for fuglers fantastiske flygekunst, ja mange har jo oppvising i ren luftakrobatikk.

Jeg sjøl, innrømmet jeg, har bestilt havørn til mitt neste liv. Tenk, sa jeg, å sitte på toppen av et fjell og speide ut over havet og så bare knikse med knærne, bre ut de enorme vingene, for så å flyte gjennom lufta ut i rommet. 

Jeg gikk ned på huk for å illustrere hva jeg mente. På vei opp strakte jeg ut armene og illuderte en vakker flukt over havflata. Da stirret naboen på meg med et blikk blandet med skrekk og besluttsomhet. Besluttsomheten var soleklar, den rovfuglen må skytes! Så det.