På flukt!

I 1905 sto min bestefar i kø på Ellis Island i håp om å bli godkjent som innvandrer til «Den nye verden», Nord-Amerika. Fra 1825, da seilskuta «Restaurationen» satte kursen fra Stavanger mot New York med 52 personer ombord og frem til 1920, skulle 900.000 nordmenn utvandre til USA og Canada. De flyktet fra det karrige landet som ikke kunne brødfø egen befolkning. De flyktet til det rike landet i vest i håp om å kunne bygge seg en ny og trygg tilværelse. Heldigvis er våre innvandrere i dag svært fredelige sammenlignet med våre utvandrere. Ja, nordmenn deltok også i nedslaktingen av urbefolkningen, indianerne. De overlevende ble sperret inne i reservater.

Da nazi Tyskland okkuperte Norge 9. april 1940, flyktet vår konge og hans regjering til England. I løpet av de fem årene krigen varte flyktet ca. 60.000 nordmenn til Sverige. De flyktet fra krigshandlinger og nød, fra ufrihet og politisk forfølgelse.

De flyktet av samme årsaker som dagens flyktninger gjør. Ved årsskiftet var 51,2 millioner mennesker på flukt her i verden, det høyeste antallet siden andre verdenskrig. 

 

Min bestefar slapp gjennom nåløyet til «Den nye verden» fordi han var frisk og arbeidsfør. De som var syke, handikappet eller skadet ble nektet adgang. Slik ble familier splittet opp og stilt overfor brutale valg. Skulle de returnere som samlet familie eller bli tvunget til å ta farvel med de i familien som måtte returnere, de som ikke var friske eller lytefri?

I dag flere generasjoner senere foretar vår egen regjering en tilsvarende utvelgelse. Av de 1000 kvoteflyktninger fra Syria som FN har pålagt Norge, tillates bare 20 flyktninger med behov for medisinsk behandling!

Utvelgelsen finner sted i flyktningeleirene der store barnefamilier blir prioritert siden de vil bidra til å opprettholde barnehager og skoler i små kommuner her hjemme, samt forsterke øvrige kommunale tilskuddsordninger! Foreløpig er det bare tatt i mot 300 syriske flyktninger. Til sammenligning har Libanon med sine 4,5 millioner innbyggere tatt i mot over en million flyktninger fra Syria.

Da nazipartiet ble valgt inn i Riksdagen med Adolf Hitler som rikskansler i 1933 startet forfølgelsene av jøder og romani (sigøynere) for fullt. Mange søkte om beskyttelse og tilflukt i Norge. De ble blankt avvist. Senere endte de sine liv i gasskammeret på samme vis som over sju hundre norske jøder, arrestert og deportert av norsk politi i november 1942. 
Noen få romani hadde imidlertid klart å snike seg over den norske grensa. Etter krigen ble de ofre for norsk rasehygiene med tvangssterilisering og lobotomi som naturlige inngrep. 

I dag sitter det flyktninger på våre fortauer fra land i sør Europa som har kollapset økonomisk. 
De sitter og tigger. Vår liberale, blåblå regjering, vil kaste dem ut og nekte dem adgang til landet som flyter av melk og honning. 
Om jeg er stolt av å være norsk etnisk nordmann? Tja, jeg må få be om betenkningstid!