Jeg tenker på slike episoder som blir lagret i bakhodet
og som dukker opp med jevne mellomrom. Neida, de trenger ikke være
hverken dramatiske eller sørgelige, de bare er der og tilbyr en form
for ettertanke.
Her er en av mine:
For noen år tilbake var jeg sjåfør på ekspressbussen mellom Oslo og Torp lufthavn/Sandefjord, Torpekspressen. På sommertid kjørte vi også turister rundt i landet. En fin sommerdag hentet jeg førti tyske turister på Gardermoen. På tur mot Oslo informerte guiden de tyske besøkende om Norge og norske forhold.
Guiden var ei uforskammet, arrogant ung dame som skulle imponere det tyske følge med sitt kjennskap til Untermenschen, slike som bussjåfører blottet for tysk kunnskaper.
For noen år tilbake var jeg sjåfør på ekspressbussen mellom Oslo og Torp lufthavn/Sandefjord, Torpekspressen. På sommertid kjørte vi også turister rundt i landet. En fin sommerdag hentet jeg førti tyske turister på Gardermoen. På tur mot Oslo informerte guiden de tyske besøkende om Norge og norske forhold.
Guiden var ei uforskammet, arrogant ung dame som skulle imponere det tyske følge med sitt kjennskap til Untermenschen, slike som bussjåfører blottet for tysk kunnskaper.
Jeg forsto imidlertid utmerket hva hun sa, omtrent
ordrett:
- Norge er et av de dyreste land i verden med skyhøye
avgifter og skatter. Men nordmenn er ikke dumme, derfor tar de opp
lån og har mye gjeld. Det lønner seg fordi staten da gir
skattelette.
Denne episoden dukket opp som følge av et innslag på
nyhetene. Gjelden til norske husholdninger er høyest i verden
sammen med Nederland og Danmark. Den utgjør 220 prosent av
disponibel inntekt, tilsvarende 3000 milliarder kroner, et snitt på
600.000 per innbygger. Og gjelden øker med 7 prosent for hvert år,
210 milliarder i året!
Men hvorfor stimulerer staten til skattelette? Er det
ikke dumt å redusere skatteinntektene til velferdsstaten, å
undergrave det store spleiselaget? Er ikke det ganske
så umoralsk?
Svaret er enkelt, det er helt nødvendig å
stifte gjeld. Vårt økonomiske system krever nemlig en kontinuerlig
vekst, vekst i produksjon, vekst i forbruk og vekst i avfall...
Gjeld sørger for at husholdningene holder forbruket
oppe med øyeblikkelig behovstilfredsstillelse. Gjeld sørger for at
næringslivet kan omstille seg og ekspandere i takt med konkurransen.
Ingen trenger å vente med hverken innkjøp eller omstillinger
inntil penger står på sparekonto.
Men det går jo en grense for hvor mye vi makter å
forbruke og hvor fort. Så for å holde omsetningen oppe må vi
kaste i store mengder. Hele 25 prosent, en fjerdedel, av all maten
som produseres og omsettes går rett i søppelbøtta. I tillegg
vokser avfallsberget for hvert år; 2,2 millioner tonn søppel i
2013, 440 kilo per innbygger!
Som kjent stimulerer regjeringa til økt forbruk også
med lavere skatter og avgifter. Noen hundrelapper til folk flest,
men millioner til milliardærene. Og antall inkassosaker har eksplodert
de siste årene.
Med økte boligpriser, høyere rente, større arbeidsledighet og
stagnasjon i lønnsveksten har vi oppskriften på ei ny finanskrise.
Og det før vi har kommet oss ut av den gamle til tross for lave
renter og ei seddelpresse som går varm.
Det er dessverre ikke vettet som styrer økonomien, men
tvertimot. Og det til tross for at de aller fleste av oss vil være
med på spleiselaget. Ikke sant?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar