Blir du med på spleisen?

Jeg tenker på slike episoder som blir lagret i bakhodet og som dukker opp med jevne mellomrom. Neida, de trenger ikke være hverken dramatiske eller sørgelige, de bare er der og tilbyr en form for ettertanke.

Her er en av mine:
For noen år tilbake var jeg sjåfør på ekspressbussen mellom Oslo og Torp lufthavn/Sandefjord, Torpekspressen. På sommertid kjørte vi også turister rundt i landet. En fin sommerdag hentet jeg førti tyske turister på Gardermoen. På tur mot Oslo informerte guiden de tyske besøkende om Norge og norske forhold. 

Guiden var ei uforskammet, arrogant ung dame som skulle imponere det tyske følge med sitt kjennskap til Untermenschen, slike som bussjåfører blottet for tysk kunnskaper. 

Jeg forsto imidlertid utmerket hva hun sa, omtrent ordrett:
 

- Norge er et av de dyreste land i verden med skyhøye avgifter og skatter. Men nordmenn er ikke dumme, derfor tar de opp lån og har mye gjeld. Det lønner seg fordi staten da gir skattelette.

 

Denne episoden dukket opp som følge av et innslag på nyhetene. Gjelden til norske husholdninger er høyest i verden sammen med Nederland og Danmark. Den utgjør 220 prosent av disponibel inntekt, tilsvarende 3000 milliarder kroner, et snitt på 600.000 per innbygger. Og gjelden øker med 7 prosent for hvert år, 210 milliarder i året!

 

Men hvorfor stimulerer staten til skattelette? Er det ikke dumt å redusere skatteinntektene til velferdsstaten, å undergrave det store spleiselaget? Er ikke det ganske så umoralsk?

Svaret er enkelt, det er helt nødvendig å stifte gjeld. Vårt økonomiske system krever nemlig en kontinuerlig vekst, vekst i produksjon, vekst i forbruk og vekst i avfall...

Gjeld sørger for at husholdningene holder forbruket oppe med øyeblikkelig behovstilfredsstillelse. Gjeld sørger for at næringslivet kan omstille seg og ekspandere i takt med konkurransen. Ingen trenger å vente med hverken innkjøp eller omstillinger inntil penger står på sparekonto.

Men det går jo en grense for hvor mye vi makter å forbruke og hvor fort. Så for å holde omsetningen oppe må vi kaste i store mengder. Hele 25 prosent, en fjerdedel, av all maten som produseres og omsettes går rett i søppelbøtta. I tillegg vokser avfallsberget for hvert år; 2,2 millioner tonn søppel i 2013, 440 kilo per innbygger!

 

Som kjent stimulerer regjeringa til økt forbruk også med lavere skatter og avgifter. Noen hundrelapper til folk flest, men millioner til milliardærene. Og antall inkassosaker har eksplodert de siste årene.

 

Med økte boligpriser, høyere rente, større arbeidsledighet og stagnasjon i lønnsveksten har vi oppskriften på ei ny finanskrise. Og det før vi har kommet oss ut av den gamle til tross for lave renter og ei seddelpresse som går varm.

Det er dessverre ikke vettet som styrer økonomien, men tvertimot. Og det til tross for at de aller fleste av oss vil være med på spleiselaget. Ikke sant?