Vi har en finansminister som fjerner støtteordninger
for de svakeste gruppene i vårt samfunn, samtidig som hun gir
skattelette til de aller rikeste.
Vi har en olje- og energiminister som benekter at
fossilt brensel tilfører atmosfæren klimagasser, og satser på
utbygging av nye oljefelt for 125 milliarder fram mot 2020.
Vi har en innvandrings- og integreringsminister som er
stolt over å ha redusert antallet asylsøkere til et minimum. Hun
trosser FNs anbefaling om å øke antallet kvoteflyktninger, hun
håner både Folkeretten og Flyktninghjelpen.
Vi har en klima- og miljøminister som er glad for en
rettslig kjennelse som sier at Norge ikke står ansvarlig for de
enorme utslipp av klimagasser som eksporten av norsk olje og gass
forårsaker.
Vi har en fiskeriminister som ivrer for å femdoble
antall lakseoppdrett. Han ønsker med andre ord å femdoble
utryddelsen av villaks, femdoble forurensningen av fjordene våre,
femdoble bestanden av lakselus, femdoble importen av kraftfôret
soya.
Vi har en samferdselsminister som sitter på kontoret
sitt og leker med modellbilene sine og er så glad for at vi snart
kan kjøre bil under havet fra Kristiansand til Trondheim, uten ei
eneste ferje. Det ideelle for en familie er å eie tre biler, en
elbil til butikk og barnehage, en romslig familiebil til lengre
turer, og en skikkelig SUV når familien skal på hytta, i følge vår
samferdselsminister.
Vi har en utenriksminister som leser høyt fra et
manuskript forfattet av sin nære venn James Mattis, USAs
forsvarsminister. Etter at president Trump knuste
fredsforhandlingene ved å proklamere Jerusalem som Israels
hovedstad, konkluderer Norges utenriksminister: «Jeg ser vilje til
fred»!
Vi har en forsvarsminister uten forsvar, men ansatt som
lagersjef for det enorme militære materiellet som USA lagrer i
norske fjell beregnet på rundt 15.000 US marinesoldater. Han
forstår ikke at Russland reagerer negativt når amerikanske tropper
øver angrep fra grenselandet Norge.
Vi har en statsminister som kjøper 52 amerikanske
kampfly konstruert for angrep, hvilket hun kaller forsvar. En
statsminister som bryter norsk basepolitikk og legger ut sitt eget
land som et oppmarsjområde for en aggressiv militær supermakt.
I et demokrati får vi det politiske lederskap vi ber
om. Men er virkelig denne reaksjonære og konservative gjengen av en
regjering representativ for det norske folk?
Eller er den bare et beklagelig resultat av at det
norske folk har tatt siesta i sin egen pengebinge?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar