Mitt sjette brev til Gud (6:8) - BEVISSTHETEN

Heisan, kjære Gud, står til?,

allerede i mitt første brev avskrev jeg deg som en personlig, dømmende og straffende Gud. Jeg sa til og med at jeg tror du er større enn som så. Jeg skal prøve å utdype det nærmere ut fra det jeg forstår med bevissthet.

Hvor kommer bevisstheten fra? - og leksika svare:

"Bevisstheten vår er en uunnværlig konsekvens av det at det finnes liv. Det er en naturlig konsekvens av livets utvikling. Bevisstheten starter allerede ved at dyr gikk fra å basere sin eksistens på reflekser til å utvikle affekt og mentale bilder, og allerede her oppstår en form for subjektiv opplevelse, påstår de"

Bevissthet gjør det mulig å oppleve seg sjøl som et enkeltstående individ blant sine omgivelser ved hjelp av individets sanseorganer.  Bevisstheten varierer i forhold til individets hjernekapasitet.

For eksempel påstår jeg at min hjerne rommer en høyere form for bevissthet enn for eksempel hjernen til ei høne, ja sannsynligvis den høyest...

  

Og akkurat det nekter jeg å diskutere...

Bevisstheten utvikles gjennom innsikt og livserfaring, og den erkjenner en fødsel og en død. Vissheten om en død sitter dypt i alle levende organismer og viser seg som fluktreaksjoner fra dødelig fare. Høna legger seg ikke frivillig på hoggestabben når hodet skal skilles fra kroppen. Ho stritter i mot.

I motsetning til høna, tror jeg, kan min hjerne produsere tanker og bilder som en forlengelse av mine virkelige erfaringer, det kalles fantasi.

Det er jo i den fantasiverdenen som du har blitt skapt med titler som Jahve, Allah og Gud, sammen med alt det dævelskapet som du har gjort, og som blir begått i dine navn!

Til bevisstheten hører også følelser som kjærlighet og hat, sorg og glede, samvittighet og intuisjon. Bevisstheten gjør det mulig å oppleve seg sjøl som en del av en større helhet, som en del av naturens skjønnhet og storhet.

Så her kommer det store spørsmålet formulert av den eksistensielle bevissthet sjøl: 

Er bevisstheten kun et resultat av elektrokjemiske reaksjoner mellom de mange hjerneceller, godt pakket inne i hjerneskallen? Eller?

Vi har kartlagt menneskets genetiske materiale, genomet, men finner ingen gener som spesifikt er bærer av bevissthet. 

Ikke rart det er fristende å undre seg over om bevisstheten også kan være utenfor hjernen vår, kanskje noe som gjennomsyrer hele naturen, ja kanskje hele universet?  

Er tankene mine lik en fantasi, lik en refleks eller et speilbilde av naturen selv, av selveste kosmos?

Men da må hjernen forstås mer som en formidler, en slags toveis antenne. En antenne som gjør det mulig å laste ned deler av en kosmisk bevissthet, men som også kan sende ny erkjennelse ut i kosmos. 

 Siden jeg tilhører en art som evner å forske og skaffe seg ny viten, en form for bevissthets utvidelse, så bidrar jeg mer til den kosmiske bevissthet enn det høna gjør, (igjen nekter jeg å diskutere den påstanden...:)

Kjære Gud, hør litt på meg:

La oss leke litt med tanken om å sette likhetstegn mellom deg og en kosmisk bevissthet. Det må jo bety at det guddommelige er i alt og gjennomsyrer alt?  Hinduisme og Buddhisme er eksempler på en slik oppfatning.
Begge søker jo en frigjøring fra de evige gjenfødelser, for å nå en "guddommelig" oppvåkning, kalt for henholdsvis moksha og nirvana.

Men jeg innrømmer at jeg blir som en hønsehjerne å betrakte sammenlignet med de virkelig store geniale tenkere som også mistenker deg for å være en kosmisk guddom. 

I mitt neste brev skal jeg presentere noen av dem.

Du kan bare glede deg, beste hilsen Kjell.