Så
hvorfor er det ingen som spør meg, spør om hva jeg vil?
For jeg vil ikke at Norge produserer og selger
våpen blant annet til USA som støtter Saudi-Arabia i krigen mot
Jemen. Jeg vil heller ikke at regjeringa selger helikopterdronen
MQ-8B som nå amerikanske krigsskip blir utstyrt med som en del av
forberedelsene til angrep på Kina.
Når nå regjeringa har lagt ut
landet vårt som militær base for USA, med soldater, bombefly og
ubåter, så er det krigshissing og ikke fredsbevarende tiltak.
Alle må jo forstå at Russland føler seg truet som nå
har flere hundre fiendtlige baser tett opp til grensa si. Er det
ikke snart nok?
NATOs militære sektor er 11 ganger større enn
Russland sin, USA 10 ganger større. Så slutt og kall det forsvar,
kall det med sitt rette navn, kall det våpenindustri i
tråd med det militær/industrielle kompleks. Et kompleks som
president og general Eisenhower advarte mot i 1961 siden USAs økonomi
allerede da var blitt avhengig av våpenindustrien. Og våpen
trenger avsetning for å holde produksjonen oppe takket være
militære konflikter og kriger.
Akkurat det har USAs 37 militære
operasjoner sørget for over store deler av verden, bare etter 1945.
Og USA er ikke nådig med sin totale krigføring som betyr massiv
bombing av sivilbefolkningen som et middel for å styrte landets
regime. Millioner av sivile er blitt og blir uskyldig drept takket
være USAs menneskeforakt.
Men jeg vil ikke være med på det, for svarte...
Jeg vil heller ikke være med på å gi bort landet
vårt, være seg til vindkraftindustrien, oppdrettsnæringa eller
gruveindustrien.
Fjordene våre blir
lagt ut til utenlandske oppdrettsnæringer som nå har en eierandel
på 62 prosent. Villaksen dør ut i samme tempo, medisinering og
kjemikalier dreper raudåte og skalldyr i fjordene våre, grunnlaget
for de flest næringskjeder.
Vindkraftindustrien med 60 prosent på utenlandske
hender har sugerøret i den norske statskassa der subsidiene gis med
våre skattekroner.
Av alle verdens gruver er det bare 11 som dumper slam og
miljøgifter rett i fjordene sine. 5 av disse befinner seg her i
landet, i landet mitt, og samtlige er på utenlandske hender.
Men jeg vil ikke være med på det, for svarte...
Hvordan er det mulig?
Det er mulig når samtlige politiske beslutninger tar
sikte på å stimulere økonomisk vekst gjennom profittraten til
privatkapitalistiske selskaper, norske som utenlandske.
For eksempel skal nå regjeringa realitetsbehandle NHO
(Næringslivets HovedOrganisasjon) sitt forslag om å montere 40.000
vindturbiner for å eksportere elektrisk kraft til en verdi av 340
milliarder kroner innen 2030 og 76 milliarder euro innen 2050.
Men
det haster i følge NHO president Arvid Moss, sitat:
«Vi kan ikke nøle nå,
vi må foran. Vi ønsker å promotere tempo, tempo, tempo, både i
bedriftene og i det offentlige».
Men jeg vil ikke være med på det, for svarte...
Men vil du?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar