Påstand:
Ledende
politikere, de fleste stortingsrepresentanter og samtlige statsråder,
er enten blottet for elementære kunnskaper, eller de er kriminelle i
den forstand at de bygger ned planeten vår til fordel for økonomisk
vekst som igjen reduserer livsbetingelsene til alt liv,
inkludert livet til vårt eget avkom.
Universal naturlov:
Energi kan hverken oppstå eller forsvinne, men bare gå over i andre
former. Når energi går fra et nivå til et lavere, utføres det et
arbeid!
Olje, gass og kull:
er fossile, energirike ressurser med begrensede mengder som det med
tiden blir stadig mindre av. Det til tross bedriver vi med et enormt
sløseri, ikke minst innen den militære sektor.
Nå har vi forstått at
bruken av fossile brensler avgir klimagasser til atmosfæren som
igjen gir et varmere klima med tilhørende sammenbrudd i jordas
økologiske systemer. I stedet for å økonomisere med denne viktige ressursen, griper man til primitive metoder som kalles fornybar
energi, i den hensikt å ta forbruksveksten til nye høyder.
Metoden kalles vindenergi, solenergi og bioenergi.
Vindenergi:
Energien i vinden omsettes til elektrisitet via turbiner med en
produksjonsfaktor på 0,3, som betyr at den kun er i drift 110 dager
i året. Turbinen tåler ikke vindhastigheter over 14 m/s, stiv
kuling, da stenges den ned. Ytterligere tap av energi skjer ved
omforming fra mekanisk til elektrisk energi og ved energitap i kabler
og linjer.
Turbinen slites ned og må
byttes ut etter 20 år, dens komposittmateriale kan ikke gjenvinnes.
Enten graves de ned på stedet eller plasseres i store deponier.
Milevis med anleggsveier og meterdype fundamenter i fjellheimen blir
et håndfast bevis på et idioti satt i system. Et økonomisk
system.
Solenergi:
I
likhet med vindturbiner produseres de med bruk av sjeldne jordarter
som utvinnes i gigantiske dagbrudd. Forøvrig har solcellene en
tilsvarende livssyklus som for vindturbinen.
Bioenergi:
Filosofien bak er at når planter og trær brennes vil den frigjorte
karbondioksiden bli tilbakeført til nye, voksende planter via
fotosyntesen. Men det gjelder bare en brøkdel av CO2 siden planten
avgir karbondioksid via ånding når det ikke er lys nok til
fotosyntesen. For et grantre er omsetningsperioden rundt 60 år, og
derfor uinteressant.
Høyrehøvdingen
Kåre Willoch sa under et TV intervju: Jamen kapitalismen har
da ingen moral, dens eneste oppgave er å akkumulere kapital.
Sagt
med andre ord, en regjering er underlagt et økonomisk system som er
dømt til å vokse eller dø. Derfor programfestes en økonomisk
vekst i BruttoNasjonalProduktet på minimum 3 prosent i året, en
vekstfaktor på 1,03.
Det
betyr en funksjon tilsvarende veksten for rente og renters rente, det
vil si en eksponentiell vekst; BNP = K * 1,03^x (K = startkapitalen
og x = antall år). Det tilsvarer en dobling av den økonomiske
veksten med tilhørende forbruk etter 23 år, en tredobling etter 37
år, firedobling etter 47 år, 20 ganger så stor etter 100 år...
Faktum:
Vår planet seiler rundt i universet som et romskip med begrensede
ressurser. Takket være solenergien er fotosyntesen i stand
til å fornye det vegetative grunnlaget for alt liv, men det hjelper
lite når vi forbruker, hugger og brenner det ned i et langt større
tempo enn det tar å bygge det opp.
Konklusjon:
Energiforbruket vårt er proporsjonalt med den økonomiske veksten
med tilhørende forbruk som ubønnhørlig tvinger planeten vår i kne
med en langsom død for alt liv.
Valg:
Det er nå vi må velge.
Skal vi stanse opp og «sette tæring etter næring»? Det betyr å
velge et forbruk som er i balanse med planetens bæreevne, et
bærekraftig samfunn.
Eller skal vi fortsette forbruksfesten som om vi ingenting vet og
forstår?
For
så si det med forhenværende miljøminister Thorbjørn Berntsen:
Jeg
har forlengst mistet trua på det derre «økonomisk – vekst -
samfunnet».
Vi
har drekki og eti nok!
