Det er på tide vi får klarhet i hvor mange som vil et flerkulturelt samfunn i Norge, og hvor mange som ikke vil. Under folkeavstemningen om medlemskap i EF (Europeiske Fellesskap) i 1972, og i 1994 i forhold til EU (Europeisk Union) hadde vi to klare fronter ved organisasjonene «Ja til EU» og Nei til EU». Begge fikk lik tilgang til media. På tilsvarende måte må vi bygge folkelige grasrot organisasjoner i forhold til et flerkulturelt samfunn i Norge. Vi har i alt for lang tid «snikinnført» et slikt samfunn, særlig i Oslo, som et resultat av å importere arbeidskraft og å ta i mot flyktninger og asylsøkere. En anstendig NEI organisasjon må få full tilgang til media med sine argumenter som for eksempel det negative med raseblanding og ulike kulturer side om side. Og det uten derved å bli stemplet som rasister! Ut fra et slikt ståsted må det selvsagt meisles ut nye retningslinjer i forhold til grensepasseringer, i forhold til EØS og Schengen, i forhold til internasjonale avtaler om å ta i mot flyktninger og asylsøkere o.l.. NEI folket vil sannsynligvis verne om den rene ariske rase og den kristne kultur, men samtidig fortsette med å bygge norske kolonier i utlandet med sine egne kirker, barer og restauranter. Slik nordmenn gjør for eksempel i Spania og i Thailand. NEI folket vil selvsagt også fortsette med å feriere i eksotiske muslimske og buddhistiske land som Egypt, Tyrkia, Thailand og Vietnam. Men folk derfra skal ikke få bosette seg i Norge. Det må være lov å mene dette, og samtidig få sine meninger ut i landets media. Ytringsfriheten skal gjelde for alle!
En folkelig grasrot organisasjon som sier JA vil dele både himmel og jord med verdens befolkninger. De innser at gjennom handel, turisme, Internett og TV knyttes verdens folk mer og mer sammen til ett globalt folkeferd. JA folka vil synes det er mer enn kult å ha en asiat eller afrikaner til nabo. De vil invitere dem på middag og hjelpe dem i sine bestrebelser for å lære norsk og å forstå vår kultur. JA folka erkjenner at vi er religiøse vesener som i større eller mindre grad har behov for å dyrke sin religiøse tro. Da må det selvsagt bygges moskeer, synagoger og buddhatempler. JA folka vil meisle ut en politikk som aktivt inviterer arbeidskraft til Norge fra hele verden, og sørge for at de får utdanning og jobb. Vi trenger dem, og det fler og fler i årene fremover, ikke minst i helsesektoren.
Look to America vil JA folket si. USA er historias største multikulturelle samfunn, og det med en suksess som har skapt historias største supermakt. Et konglomerat av millioner av arabere, iranere, asiatere, afroamerikanere og innbyggere fra mange andre innvandrermiljøer, jøder, skandinaver og latinamerikanere, blant annet. Det er flere synagoger i USA enn i Israel. For hundre år siden ga Norge også sitt bidrag. Da flyktet over halvparten av landets befolkning, fra armod og nød, over Atlanteren til nord Amerika for å søke lykken og det gode liv.
På sekstitallet oppsto det underskudd på arbeidskraft på Østlandet, og folk fra distriktene, særlig fra Nord Norge flyttet sørover. De ble mobbet. Man kunne for eksempel lese annonser som Dagmamma søkes, ikke nordlending. Folka fra nord, til tross for sin dyktige og pålitelige arbeidskraft, ble på grunn av mobbing og sjikane, tvunget til å søke sammen i egne gettoer i Oslo.
Tidlig på syttitallet ble pakistanere og tyrkere invitert til Skandinavia. Det var fortsatt stort behov for arbeidskraft. Pakkisen, som de ble kalt på Østlandet, overtok rollen som mobbeofre. Det ble etterhvert et mer levelig liv for våre landsmenn fra nord.
Dette skal vi også ha i tankene når vi skal velge gruppering, JA eller NEI. Vi bør nemlig snarest ta et valg om vi skal gå inn i framtida med ryggen først fylt med angst, eller med et bryst fylt av mot og kjærlighet til den nye tid.
