Avisbud har vel de fleste vært en gang, sykle rundt med avisene, løpe inn og opp i trappene, finne den rette adressen og legge avisa foran døra. I dag legges de i postkassa. Da er jo halve vitsen borte.Du skal jo stå opp, ta kaldt vann i ansiktet, ta på deg morgenkåpa, sette over kaffen og så åpne utgangsdøra for å plukke opp avisa med dagens nyheter, annonser og annet godt lesestoff. Når kaffen er ferdig, setter man seg ned med avisa på bordet. Dagens store høytidstund er klar – avisa, kaffen og den første sigaretten... Ja, det var nok mer vanlig på min tid som avisbud, det med sigaretten mener jeg. Jeg gikk på folkeskolen og var tretten og et halv år den sommeren. Avisa het Aftenposten, som den også heter i dag med sitt like misvisende navn siden den ble hentet på Jernbanen klokka fem om morgenen. Men dengang kom virkelig aftennummeret av Aftenposten. Så på ettermiddagen var det ny rundtur med avisene.
Jeg kom til å tenke på dette etter at flere passasjerer i drosja forteller meg at de jobber der og der, med det og det, men bare som sommerjobb, bare som sommervikar. Og selvsagt er de unge mennesker fra ungdomsskole nivå til høyskole- og universitets nivå. Det er dette bare jeg huket meg fast i. Bare i den forstand at det kan tolkes som noe bagatellmessig, dette med sommerjobb. Hvilket det langt fra er. Når jeg tenker tilbake på alle mine sommerjobber, så er jeg heldig som har fått oppleve så mange sider ved samfunnet. Det har jeg lyst til å skrive om...
Det kanskje aller viktigste ved å ta en sommerjobb, er å oppleve pengenes verdi. Når man bytter fysisk og psykisk arbeidsinnsats med penger, gir det langt større forståelse av pengenes verdi og kjøpekraft, enn å motta dem som gave.
I tillegg trener man opp sin sjøldisiplin. Når klokka ringer må du stå opp. Du skal på jobb! Det er himmelvid forskjell på å skulke skolen en dag i forhold til å skofte jobben. På skolen får du en anmerkning, på jobben setter du dine arbeidskamerater i ei klemme. De må nemlig i tillegg til eget arbeid også utføre ditt.
Det vet du om. Du lærer at du er en viktig person i forhold til andre mennesker, du lærer noe om arbeidsmoral, solidaritet og lojalitet. Slik har arbeidslivet alltid virket oppdragende.
Året etter skaffet faren min meg jobb på Verven Mekaniske Verksted der hvalbåtene ble vedlikeholdt. På den tiden var fjorden full av hvalbåter, og de store fabrikkskipene, kokeriene, sperret nesten hele innløpet til hvalfangerbyen Sandefjord. Faren min jobbet ombord på kokeriet «Kosmos 4» som reparatør. På senhøsten dro de alle til Antarktis for å jakte og harpunere hval. Hvalen ble kokt for å produsere olje. Sandefjord blomstret og ble landets rikeste by. (http://www.hvalfangstmuseet.no/Default.aspx?Cat=20)
På Verven mek. jobbet jeg hele sommeren, fjorten år gammel. Hva jeg gjorde der? Ja, det får du vite i neste nummer...:).
