En ung gutts drøm om å bli rallykjører er vel ikke så uvanlig. Jeg ble det, men ikke akkurat slik jeg hadde forestilt meg. Bilen var nemlig en lastebil med planet full av melkespann, og banen var smale grusveier på bondelandet i Vestfold. Det var mange stopp underveis. Bondegårdene hadde hver sin rampe ved veien der spann fulle av melk skulle hentes og kjøres til meieriet, og de tomme melkespann fra gårsdagen skulle avleveres. Dersom melka ble hentet for sent, ble kvaliteten dårligere. Melka gikk ned i klasse, bonden fikk mindre betalt, bonden ble forbanna og klaget til meieriet, meieriet klaget på meg. Resultatet ble rally med melkespann på lasteplanet tidlig på morran. De eneste tilskuerne til bilen i full fart med støvskya bak var gressende kyr, hester og sauer. 
En gang gikk det galt i en sving der sentrifugalkrafta feide de tomme melkespann av lasteplanet og ut på et jorde. Selvfølgelig sto det noen olme okser der og skulte på de frekke inntrengere. Jeg våget meg ikke ut dit. Heldigvis hadde jeg med meg min sju år yngre bror som hjelpegutt. Nå kunne elleveåringen hjelpe til med må hente tomspann. Det gjorde han, og han lever fortsatt, heldigvis... Jeg tok førerkortet på min attenårsdag januar 1964. En halv time med sjåførlærer, som riktignok bemerket at jeg måtte ha kjørt bil før, og det stemte jo. Jeg hadde både lånt og tjuvlånt bilen til fatter'n, en gammel Skoda varebil... Så fulgte en halv time med bilsakkyndig og vips så var førerkortet mitt, som kostet kroner trettifem, dengang!
Da var det vel ganske naturlig å ta sommerjobb som sjåfør på melkeruta, ansatt ved henholdsvis Sandar og Larvik meieri to somre på rad. Dengang var det ikke noe krav til utvidet førerkort for å kjøre lastebil. Det var heller ikke noe spesielt krav for å kjøre lastebil med henger. Hvilket det kanskje burde ha vært...
En morra sto nemlig lastebilen med henger fullastet. Det var fellesferie, campingplassene var fullt belagt.
Å kjøre fremover med henger gikk greit, men på Stolpestad Camping måtte jeg rygge og det gikk ikke greit! Jeg rygget over bardunene til et telt. Teltet falt sammen som en punktert ballong. Det kom mange rare lyder innenfra, inkludert de som vi kaller bannord. Full av skyldfølelse kunne jeg bare stå og bivåne kampen der inne for å finne glidelåsen til teltdøra. Den ble funnet, og ut kom de, mor, far og to unger. Det hjalp ikke å be om unnskyldning, skjellsordene haglet med trusler om juling og det som verre var.
Jeg tror ikke jeg rygget mer med henger den sommeren...
