Jeg har fått en del henvendelser via epost angående bloggen min, som har glimret med sitt fravær noen uker nå. Her følger noen eksempler: Savner faktisk bloggen din selv om jeg er dypt uenig i mye av det du skriver... Hei Kjell, har du gått hjem til Buddha eller,? du har jo forsvunnet fra Facebook! Jeg har stor forståelse for at bloggen din må vike siden du bor sammen med to thaidamer, og det i ei trang campingvogn..:).Den siste treffer spikeren på hodet, det har noe med det å gjøre, men ikke på den måten som han antyder...:). De jobber. Og for å jobbe må man bevege seg mellom hjem og arbeidssted. Det skjer ved hjelp av bil med meg som sjåfør, eller som mopedist med tusen formaninger om at i Norge er det høyrekjøring! Ja, den mopeden jeg kjøpte til kona i fjor, er en av de få investeringer som jeg ikke angrer på. Og det går døgnet rundt. Kona mi, ho lille tøtta fra sørøst Asia, ho er glad i å jobbe og tjene penger. Det er jo en positiv holdning, ikke sant? Men når hun i tillegg ikke klarer å si nei til vaskeoppdrag, så spinner det på seg så alt for meget. Heldigvis er hennes niese på besøk, men ikke så lenge som vi håpet på. Nei, hun fikk bare være i Norge i tretti dager, og ikke nitti, slik det er vanlig for thailandsk turistvisum. Begrensningen ble kunngjort i hennes pass, på norsk. I tillegg fikk hun en informasjon fra UDI om at visumet var kun på tretti dager, skrevet på engelsk.
Onn forstår hverken norsk eller engelsk! Siden hun ringte meg fra Thailand og lykkelig fortalte at hun hadde fått visum, kjøpte jeg flybilletter til henne med retur innen nitti dager, kr. 8068,-. Hun ble stoppet i innsjekkinga og nektet adgang til flyet siden returdatoen var senere enn de tretti dager som var visumets gyldighet.
Jeg ba pent på mine knær, på email og telefon, både til ambassaden i Bangkok og til UDI i Oslo, om å få hennes visum forlenget til ordinært turistvisum på nitti dager. Svaret var nei uten begrunnelse! Hun bodde på flyplassen i Bangkok i fire dager, innen jeg fikk ordnet nye billetter til kr. 7220. De første billettene var ikke refundable..., så igjen går jeg på en smell når det gjelder penger. Akk ja, livet er vakkert...
Onn reiser hjem til Thailand med ny returbillett datert 5. juli. Vi er jo anstendige og lovlydige mennesker! Bare så rart at når en amerikaner fra USA lander i Norge, så går han til passkontrollen og forlanger oppholdstillatelse, hvilket han får med et stempelsmell i passet!
Okei, jeg hadde ikke tenkt å skrive om det her i hele tatt, men det var godt å få lettet mitt hjerte. Ansvaret for renholdet av to campingplasser med sine sanitæranlegg, hytter og leiligheter - hver dag + dele jobb med sin venninne om å vaske et treningsenter - hver dag + ansvaret for renholdet av en ny gourmet restaurant - hver dag. Det er Sampan sitt ansvar. For å redde livet til kona mi stepper jeg inn så ofte jeg kan, og har blitt en skikkelig habil vindusvasker.
Men jeg har også mitt, jeg må kjøre taxi innimellom for å fylle opp kvota mi på 1G, hvilket jeg kan tjene ved siden av pensjonen. Nå er det høysesong både for renholdere og taxidrivere... Så det så.
Kjære bloggleser, jeg er takknemlig for å bli etterspurt! Skulle gjerne hatt mer tid til å skrive om det som rører seg i tiden, som for eksempel at i år er det «Det internasjonale kjemiåret», vedtatt av De forente nasjoners 63. generalforsamling!
Har du tenkt på det? Alt er jo kjemi, fra atombomber til forelskelse! Vitenskapen kjemi er bare to hundre år gammel. Kjemien kan plukke deg i småbiter, i atomer og molekyler, og sette deg sammen igjen!
Tenk på det, det er helt rått æsså!
Ha en fortsatt god sommer(ferie...).
