![]() |
Det var like vakkert dengang som nå, husker jeg
hun sa, og pekte på de lysegrønne, nyutsprungne
bjerketrær på et teppe av hvitveis, ispedd gullstjerne og
løvetann.
Det nye året våkner til liv, livet som
tilber vårsola, den som varmer fra en lyseblå himmel.
Nå
kommer jeg til poenget; jeg vil vite når jeg ble unnfanget!
Mamma,
når lagde dere meg? Til
å begynne med avviste ho spørsmålet som om noe
sånt aldri hadde funnet sted. Jammen, presset jeg på, du
er da ingen jomfru Maria, sa jeg, og jeg er garantert ingen Jesus!
Så noe så «fælt» som en kopulasjon
måtte jo ha funnet sted, insisterte jeg.

Herregud! (Ikke rart jeg er et fredelig menneske og glad i
natur'n...).
Der startet konstruksjonen av det som skulle bli meg.
23 kromosomer fra mor + 23 kromosomer fra far = JEG.

Og
da er det gjort. Mitt genom
er lagt, mitt arvestoff, DNA, med sine milliarder av informasjoner om
hvordan byggeklossene skal settes sammen til et menneske, alt ligger
programmert i den befruktede eggcelle. Jeg er innfanget og
unnfanget!
De
andre 199999999 sædceller, mine potensielle søstre og
brødre, de gikk til grunne. Dersom en annen av de hærskarer med sædceller hadde nådd først fram til
egget, ja da hadde ikke jeg eksistert, en helt annen person ville
sett dagens lys...
Jeg
må spørre: er
jeg altså et resultat av en ren og skjær tilfeldighet?
Er vi alle sammen bare en flokk tilfeldigheter, eller?

Kanskje
er alt forutbestemt? Kanskje Kosmos rommer alt av muligheter,
tenkelige og utenkelige, fra fortid til evig framtid? Kanskje ble du
og jeg forutbestemt for allerede 13,7 milliarder år siden under
the
Big Bang,
og må værsågod underlegge oss vår tildelte
skjebne? Jeg vet ikke. Vet du?
Okay, men vi kan jo tenke litt over
det...