Unnskyld, men det er noe som skurrer her...

Hele det politiske miljøet i Norge går i rosetog, de synger «Barn av regnbuen», de holder 1. mai taler med vekt på demokrati, miljø og fredsarbeid. Det er bra, det er godt, det er godt å være norsk, men. Det er allikevel noe som skurrer, noe som smaker vondt.

Den ambisiøse klimameldingen setter høye og positive mål, blant annet å kutte to tredeler av klimagass utslippene. Ett av de aller beste tiltakene er den store satsingen på kollektive transportmidler, men. Det må atskillig sterkere lut til dersom målet skal nås. Faktum er jo at Norge øker sine utslipp år for år.

I følge nasjonalbudsjettet for 2011 ventes CO₂ utslipp fra transportsektoren å øke frem mot 2040, uansett nivået på den energieffektive teknologien.

Det er Samferdselsdepartementet sitt bidrag til nasjonalbudsjettet. Et budsjett som ble vedtatt av de samme stortingsrepresentanter som stemte for klimameldinga...

Vår politiske elite, Storting og Regjering, synger «Barn av regnbuen» med ei rød rose i handa, symbolet for kjærlighet:

                                                          Men si det til alle barna!

                                                       Og si det til hver far og mor: 

                                                           Ennå har vi en sjanse

                                                          til å dele et håp på jord.

Våre valgte politiske representanter kan imidlertid mistenkes for å være fargeblinde siden de ikke øyner alle regnbuens farger:

De siste årene har de med sine lover og paragrafer tvangssendt over tusen barn ut av «landet som flyter av melk og honning». Det er barn som er etablert med et solid rotfeste i sitt nærmiljø. De blir luket bort som ugress og sendt ut av landet til en uviss skjebne.

Norge er ute i verden kjent som en fredsnasjon, en nasjon som tilbyr fredsmeglere og observatører til de ulike konflikter som pågår. Nå sist er den norske generalmajor Robert Mood i Syria som leder for et stort observatørkorps. Men, allikevel ligger vårt fredselskende land helt i toppen som våpeneksportør, nå som verdens fjerde største.
 

Siden mesteparten av eksporten går til USA, hjelper det lite med en klausul som skal hindre våpensalg til krigførende land... Onkel Sam er som kjent rask på avtrekkeren og trenger stadig nye våpen og mer ammunisjon. Norskproduserte våpen er også en del av det israelske våpenarsenal. I fjor satte vi ny rekord med nær fire milliarder kroner i eksportinntekter.

Hva som skurrer? Jo, ærlig talt, når den fredselskende nasjonen lar våpensmia gå for fullt og samtidig tjener grovt med penger på krig og konflikter ute i verden, da må våre politikere finne seg i å bli stemplet som dobbelmoralister!

Jeg kom plutselig til å tenke på Ibsens bevingede ord:
Det som du er, vær det fullt og helt, ikke stykkevis og delt...