Skal vi kappe land?

Landegrensene i Afrika består stort sett av rette streker.  Det kan se ut som noen «ovenfra» har streket opp grensene med blyant og linjal etter å ha kappet land.

Ja, som unger gjorde vi jo det. Vi rispet opp en stor sirkel på bakken med en pinne. Sirkelen skulle forestille hele verden. Så stilte vi oss opp utenfor sirkelen, tre, fire stykker med hver vår kniv. Ja, den gangen fikk ungene lov til å gå med kniv... Etter tur kastet vi kniven inn i sirkelen slik at kniven helst ble stående i jorda. Men det var litt av en kunst som krevde mye trening. Inne i sirkelen ble det trukket en rett strek i den retningen som kniveggen pekte. En del av sirkelen ble da tilegnet knivkasteren. Han hadde kappet land og eide en del av verden, men... Men det var jo lov å kaste kniven i andres land. Så kampen kunne bli hard og langvarig for å tilkjempe seg det største landet. Landegrensene var imidlertid lette både å streke opp og å børste vekk.

I 1885 møttes de største kolonimaktene i Europa for å «kappe land». Stedet var Berlin og landet var Afrika. Bakgrunnen var de mange konflikter kolonimaktene seg imellom i sin iver etter å tilrane seg verdensdelens mange naturressurser, blant annet mennesker. Rundt ti millioner afrikanere ble tatt til fange og sendt over havet til den nye verden Amerika, hvor de ble solgt som slaver. Ikke alle nådde dit riktignok, det var vanlig med et svinn på ti prosent under overfarten. En million fikk sin våte grav i Atlanterhavet.

Forhandlingene gikk greit og grenser ble trukket opp på kartet uten kjennskap til terreng eller befolkningsgrupper. Hver kolonimakt fikk tildelt sine landområder med et areal som skulle gjenspeile kolonimaktas egen størrelse.

Den britiske forhandlingslederen lord Salisbury kommenterte Berlinkonferansen slik: - Vi har tegnet streker på kart over steder ingen hvit mann noen gang har satt sin fot. Vi har gitt hverandre fjell, elver og innsjøer uten å vite hvor de lå.

Etter hvert som Afrika ble mer utforsket fikk kolonimaktene mange overraskelser, både negative og positive. Frankrike stakkar, som jo hadde tilranet seg store deler av nord Afrika blant annet Algerie og Mali, skulle oppdage at størsteparten av sine erobringer besto av ørkensand.

Da var Belgia mer heldig som fikk tildelt det ressursrike Belgisk Kongo som samme året ble overtatt av kongen sjøl som sin egen private koloni. Det skulle bli en tragedie for de innfødte. Kong Leopold 2. gjorde sin privateide Kongostat til en gigantisk arbeidsleir basert på slaveri, tortur og massakre.

Europeerne kappet land på Afrikas kontinent. De nye grensene splittet opp folkegrupper og bosettinger, eller de tvang ulike stammer og folkeslag til å leve under samme regime. De innfødte ble påført ufattelige lidelser.

Unnskyldningen er muligens ren uvitenhet. Dengang visste de jo ikke at menneskehetens vugge er i hjertet av Afrika. 

Det var der evolusjonen skapte vår art Homo Sapiens med felles gener for alle folkeslag. Det vet vi i dag. Sånn sett er vi alle afrikanere. Så det...

Apropos norsk kultur...

- Jeg ble veldig glad da jeg fikk fast jobb. Men ganske snart oppdaget jeg en forskjellsbehandling av de andre på jobben. Ingen hilser på meg om morgenen, de gjemmer stemplingskortet mitt, de kaller meg svarting, og... Nei, ikke alle gjør det, men det er nok til at jeg gruer meg for å gå på jobb. Nå kommer jeg trist hjem hver dag.

Ja, jeg er jo forskjellig fra de andre. Jeg har mørkere hud og snakker gebrokkent norsk. Min religion er også forskjellig. Jeg tilhører Islam, men praktiserer bare fredagsbønnen på tilsvarende måte som de kristne går i kirken hver søndag. Jeg blir også kalt terroristen. Jeg vet hva krig og terror er, det var det jeg og min familie flyktet fra. De som kaller meg for terrorist vet ikke hva de snakker om! (passasjer i drosja).

 

Man trenger aldeles ikke være muslim og mørk i huden for å kvalifisere seg til å bli et mobbeoffer. De kan se akkurat ut som alle andre nordmenn, de er også medlemmer i den norske kirke, men... Men de har en dialekt forskjellig fra Oslo og Bærum. Eksempelvis har bærumsdialekten kun han- og intetkjønns ord. Der heter det solen, moren, hønen, konen, etc.

 

Norge skulle gjenoppbygges etter krigen, arbeidskraft var mangelvare. De første signalene om en gryende oljeindustri ville også kreve tusenvis av nye arbeidsplasser. På femti- og sekstitallet gikk det en arbeidssøkende folkevandring fra nord til sør. Dialektforskjellen var årsak god nok til å bli utelukket fra sosiale nettverk på jobben, problemer på boligmarkedet, de ble ertet, latterliggjort og trakassert.

«Dagmamma søkes, ikke nordlending» (annonse i Aftenposten).

 

Tidlig på syttitallet trengte Norge flere arbeidsfolk som nå måtte hentes langveisfra. Særlig Østlandet ble invadert av mørkhudete muslimer. De hadde tilogmed familie med mange unger. Nordmenn trykket dem takknemlig til sitt bryst - som nye mobbeofre. Gradvis fikk våre landsmenn fra nord en kjærkommen avlastning av våre nye landsmenn fra sør. 

«Pakkis» erstattet «Jævla nordlending».

 

Hvem mobber? (og nå er det min tur til å mobbe litt...)

Vedkommende er hovedsakelig en middelaldrende mann med familie, jobb, hus, bil, m.m. Han har god økonomi og reiser ofte på ferie, gjerne til det landet mobbeofferet kommer fra, der hvor alt er så billig. «Han ser splinten i sin brors øye, men bjelken i sitt eget blir han ikke var» (bibelsitat). Han er et levende fossil i forhold til å forstå den nye tid med innvandring, utvandring og globalisering. Med fingeren i egen navle mobber han sin arbeidskamerat eller sin nabo. Han er påpasselig med å oppdra egne barn slik at de lærer å bruke alle de sårende uttrykk som inngår i mobberens ordforråd.
 

FrPs Tybring-Gjedde etterspør hva som er typisk norsk kultur. De fleste svarer «17. mai med pølse og brød».

 

Men dessverre rommer også norsk kultur en adferd som innebærer mobbing, trakassering og diskriminering.

Det er bare å håpe at vi i fremtiden vil betrakte en slik adferd som norsk ukultur!

Sex er natur!

I dyreverdenen er det mest vanlig at hannen kurtiserer hunnen. Hannen blåser seg opp, strutter med fargerike fjær, slåss med andre hanner, i det hele tatt gjør han alt mulig for å vinne hunnens gunst.

Joda, homo sapiens hannen kan også kurtisere hunnen, tilogmed slåss med andre hanner, drevet av sjalusiens besettelse.

Men den helt fundamentale forskjellen mellom oss og dyra er menneskehunnens behov for å vinne hannens oppmerksomhet. Hun må også ofte kjempe om anerkjennelse i forhold til andre hunner. Den formen for konkurranse blir jo årlig organisert gjennom diverse missekonkurranser, helt opp til Miss Universe...

Hun går med spenstige skritt gjennom byens gågate. Den tynne, lårkorte kjolen fremhever mer enn den skjuler. Halskjede og ørepynt gnistrer i sommersola. Hun er sensuell, hun er sexy, og hun dufter av pirrende parfyme.

Hva vil hun?
Hun vil bli sett!  Hun vil få en bekreftelse på at hun er en skjønn skapning.  Hun vil kjenne sjølfølelsen som sier at det er godt å være meg, at det er godt å leve.        
Og det får hun. I øyekroken registrerer hun alt. Hun registrerer de misunnelige blikk fra andre kvinner, og hun registrerer de beundrende og begjærlige blikk fra menn.

Menneskehannens seksualitet er fortrinnsvis visuelt betinget. Han ser på bilder av lettkledde, vakre kvinner på veggen i soldatbrakka, i verkstedet, på lageret, på bilreklamen, på over alt... De to øverste hyllene i Narvesen kiosken er full av blader med sensuelle kvinner som skal tilfredsstille mannens behov for visuell nytelse. En av verdens eldste og mest profitable næringer heter pornoindustri. En industri rettet mot menns seksualitet. Pornografien fremstiller kvinnen kun som et objekt for han. Hennes subjektive, seksuelle opplevelse er fraværende.

 

Hva vil hun ikke?

Hun vil ikke bli dratt inn i en bakgård og få sin kropp invadert av et fremmed menneske som utøver vold og drapstrusler. Hun vil ikke oppleve smerten og fornedrelsen som vil invalidisere henne mentalt for resten av livet!

 

De prostituerte tar mannens seksualitet på alvor. Selvsagt går de på jobb som objekter for han, og selger seg så godt de kan. Loven som forbyr kjøp av sex har, i følge de prostituerte sjøl, ført til en langt farligere situasjon for dem. Nå må de nemlig gå under jorda og søke beskyttelse hos mafia og grådige halliker.

Seksualitet er en del av vår natur. Som kjent er det dumt å tukle med naturen...

En høyverdig kultur skal kjennetegnes på en gjensidig respekt og et like verd mellom kjønn der seksualisert vold er et forlengst tilbakelagt stadium. For å komme dit må vi gjøre et kompromiss mellom natur og kultur. Det betyr å ta vare på våre sexarbeidere ved å tilby dem jobb i offentlig drevne bordeller!

På tide å begrense seg litt?

Jeg mener i antall mennesker. Vi flyter jo ut over alle grenser og fortrenger alt annet liv på denne planeten. I fjor passerte vi sju tusen millioner, sju milliarder – 7000000000 – mennesker. Vi snakker om en befolkningseksplosjon som øker med over 80 millioner mennesker i året. Fortsetter det slik vil vi runde åtte milliarder om knappe femten år. Og alle skal ha mat og rent vann, helst utdanning og god helse i tillegg. I forhold til klimaet avgir ethvert individ klimagasser kun i kraft av å leve. Når det i tillegg skal transportere seg sjøl med maskiner som spyr ut klimagasser, ja så vil klimakrisa forverre seg for hvert år. Hvilket den gjør.

 

Det er jo egentlig ganske forståelig at vi avler unger i et høyt tempo. For det første tilhører vi en art som har løpetid hele året. For det andre har den polygame hannen fått et mandat fra naturen selv; nemlig å spre sin sæd hvor enn han ferdes. Religiøse og sosiale forhold gjør også sitt til at parringsleken ender i graviditet og barnefødsel. Bibelen sier klart fra: - På grunn av at den er gitt av Gud for menneskehetens forøkelse, skal ikke sæd ejakuleres for ingenting, ei heller skal den skades, ei heller skal den spilles. Og å ha samleie av annen grunn enn for å lage barn er å gjøre skade på naturen.

Stakkars Onan som lot sin sæd falle til jorden. Han ble ubønnhørlig straffet med døden av selveste Herren himself (1. Mos. 38:8-10). Den katolske kirke forbyr både prevensjon og abort den dag i dag.

Sosialt begrunnet skal mange barn trygge foreldrenes alderdom. Mange barn er rett og slett en livsforsikring og derfor svært utbredt i fattige land.

 

Verdens politiske ledere er skremmende tafatte i forhold til den trusselen som befolkningseksplosjonen representerer. Kina har riktignok i mange år praktisert ett barns politikk i den hensikt å hindre en ny sultkatastrofe. I dag er allikevel befolkningsøkningen så stor at Kina ikke lenger kan brødfø egen befolkning. Noen jukser tydeligvis og får flere barn, og Kina tvinges til å kjøpe opp fruktbart jordbruksland i Afrika...

Det er jo nemlig slik at dersom jeg er far til bare ett barn som igjen får ett barn og som også får ett barn, da er jeg oldefar og opphav til 3 nye mennesker.  Men skulle jeg bli far til fire barn, som hver får fire barn, der hver igjen får fire barn, ja da er jeg fortsatt oldefar, men nå opphav til 84 nye mennesker.

 

Ett av FNs tusenårsmål er å utrydde sult og ekstrem fattigdom innen 2015. En målsetting som nok ikke lar seg realisere, men vi har kommet et lite stykke på vei. Hemskoen er jo nettopp at tilveksten av mennesker er så stor at vi blir stadig liggende etter i forhold til antallet vi skal brødfø og ta vare på. På det grunnlag må det være mulig å reise en kampanje for ettbarns politikk i alle land. Vi har jo alle muligheter for å kunne greie det i form av prevensjonsmidler og kvinners rett til selvbestemt abort.

Dessuten er det millioner av barn verden over som roper på en far og en mor. Hvorfor ikke ta seg av dem først og fremst, de som lever i en umulig livssituasjon?