Jeg mener i antall mennesker. Vi flyter jo ut over
alle grenser og fortrenger alt annet liv på denne planeten. I fjor
passerte vi sju tusen millioner, sju milliarder – 7000000000 –
mennesker. Vi snakker om en befolkningseksplosjon som øker med over
80 millioner mennesker i året. Fortsetter det slik vil vi runde
åtte milliarder om knappe femten år. Og alle skal ha mat og rent
vann, helst utdanning og god helse i tillegg. I forhold til klimaet
avgir ethvert individ klimagasser kun i kraft av å leve. Når det i
tillegg skal transportere seg sjøl med maskiner som spyr ut
klimagasser, ja så vil klimakrisa forverre seg for hvert år.
Hvilket den gjør.
Det er jo egentlig ganske forståelig at vi avler unger
i et høyt tempo. For det første tilhører vi en art som har
løpetid hele året. For det andre har den polygame hannen fått et
mandat fra naturen selv; nemlig å spre sin sæd hvor enn han ferdes.
Religiøse og sosiale forhold gjør også sitt til at parringsleken
ender i graviditet og barnefødsel. Bibelen sier klart fra: - På
grunn av at den er gitt av Gud for menneskehetens forøkelse, skal
ikke sæd ejakuleres for ingenting, ei heller skal den skades, ei
heller skal den spilles. Og å ha samleie av annen grunn enn for å
lage barn er å gjøre skade på naturen.
Stakkars
Onan som lot sin sæd falle til jorden. Han ble ubønnhørlig
straffet med døden av selveste Herren himself (1. Mos. 38:8-10).
Den katolske kirke forbyr både prevensjon og abort den dag i dag.
Sosialt
begrunnet skal mange barn trygge foreldrenes alderdom. Mange barn er
rett og slett en livsforsikring og derfor svært utbredt i fattige
land.
Verdens
politiske ledere er skremmende tafatte i forhold til den trusselen
som befolkningseksplosjonen representerer. Kina har riktignok i
mange år praktisert ett barns politikk i den hensikt å hindre en ny
sultkatastrofe. I dag er allikevel befolkningsøkningen så stor at
Kina ikke lenger kan brødfø egen befolkning. Noen
jukser tydeligvis og får flere barn, og Kina tvinges til å kjøpe
opp fruktbart jordbruksland i Afrika...
Det
er jo nemlig slik at dersom jeg er far til bare ett barn som igjen
får ett barn og som også får ett barn, da er jeg oldefar og opphav
til 3 nye mennesker. Men
skulle jeg bli far til fire barn, som hver får fire barn, der hver
igjen får fire barn, ja da er jeg fortsatt oldefar, men nå opphav
til 84 nye mennesker.
Ett
av FNs tusenårsmål er å utrydde sult og ekstrem fattigdom innen
2015. En målsetting som nok ikke lar seg realisere, men vi har
kommet et lite stykke på vei. Hemskoen er jo nettopp at tilveksten
av mennesker er så stor at vi blir stadig liggende etter i forhold
til antallet vi skal brødfø og ta vare på. På det grunnlag må
det være mulig å reise en kampanje for ettbarns politikk i alle
land. Vi har jo alle muligheter for å kunne greie det i form av
prevensjonsmidler og kvinners rett til selvbestemt abort.
Dessuten
er det millioner av barn verden over som roper på en far og en mor.
Hvorfor ikke ta seg av dem først og fremst, de som lever i en umulig
livssituasjon?
